mandag 27. juli 2009
"En blandings og litt tousand island"
Bayerntur og pakking. 10 days and counting
Men det nærmer seg ubønnhørlig hjemreise og jeg har da et håp om en siste innspurt med en ekstrem akselerasjon på innleggfrekvensen. Går vi for en daglig? Vi tar munnen litt full og går for det. Kan kanskje bli problematisk på onsdag siden vi skal drikke Hauptstrasse entlang på tirsdag (dvs. å ta med en bøtte med alskens spritsorter og lage drinker på alle gatehjørnene gjennom Hauptstrasse. Den er forresten 1,6 km lang). I tillegg skal vi spise hos Davide (en artig italiener) på onsdag kveld. Men vi skal prøve å blogge litt allikevel.
Sak to på dagsordenen er Bayernturen vår. Husker ikke om jeg har vært inne på det før, men vi har i hvertfall kjøpt oss et mini-interrail pass og har derfor tilbragt den siste uka på reisefot. Turen har gått rundt i Bayern i en god gammeldags 1-1-2-3 formasjon (antall dager) i hhv. Rothenburg ob der Tauber, Nürnberg, Berchtesgaden og München. For å ta kortversjonen bestod turen stort sett av Nazisme, bilder, shotteglass og øl. Det er i hvertfall de tingene som akkurat nå renner meg i hu (er ikke det et uttrykk?). For å ta en litt lenger versjon.....
Mandag: Rothenburg. 12000 innbyggere. Godt bevart middelalderlandsby. Veldig fin by. Stygg elv. Grusomme "kjeks-godte-baller" (Tydeligvis noe Rothenburg er kjent for. Det heter Schneeballe og smaker ikke godt)
Tirsdag: Nürnberg. Var planlagt til å bli en av hovedbyene i riket til Adolf (sammen med Berlin, München, Wien og en by til). Kom aldri lenger enn til å filme naziopptog ved Zeppelintribunene. Men ambisjonene var det absolutt ikke noe å si på. Ble bl.a. planlagt et stadion med plass til 400000 mennesker(!), men som det meste Hitler planla ble det ikke noe av. Kom noe i veien. En krig og sånn.
Onsdag-Torsdag: Berchtesgaden. Nasjonalpark i det sør-østre hjørnet av Tyskland. Vanvittig fint området i den tyske delen av alpene med tysklands høyestliggende innsjø, høyeste fossefall, tysklands nest høyeste fjell (Watzmann på ca. 2700 m) og selvfølgelig litt nazihistorie. Mest kjent i den forbindelse er "Ørneredet". Hytta som Hitler fikk til 50 årsdagen sin av Martin Bormann, uten at jeg kan skryte på meg å vite hvem han var. Tipper Nazist av et eller annet slag. Ørneredet har blitt til restaurant og ved å kjøpe noen sykt dyre bussbilletter kan man komme seg opp dit. Vi gjorde selvfølgelig det. Dag to tok vi beina fatt og kom oss litt inn i alpene. Først med båt over Königsee og deretter til fots opp til Obersee.
Fredag-Søndag: München. Tysklands tredje største by mest kjent for øl og tysklands "beste" fotball-lag. Tre slappe dager hvor ganske lite ble utrettet, men vi fikk sett litt, kjøpt litt, spist litt tysk mat og drukket noen litere. Kort og godt det man skal gjøre i München. Vi fikk til og med skrevet på skjorta til en som skal gifte seg.Ingeborg setter til livs noe ribbelignende med Knödel. Godt!
Siste dagen gikk mer eller mindre ut på å sitte på Hofbrauhaus (Stor ølstue med plass til flere tusen mennesker og et av de seks bryggeriene som serverer øl til oktoberfest) og vente på å ta toget hjem til Heidelberg. To litersmugger og en halvliter før klokka sju. Det er vel sånn livet i München skal være. Under er hylla de tok glass fra når man bestilte litersglass. Plass til 966 stykker. Artig
lørdag 18. juli 2009
Katerdag
Hadde siste eksamen på torsdag (forhåpentligvis). To og en halv uke med hard lesing har blitt avløst av til nå to dager dynket i alkohol. Blir antagelig litt i kveld også før vi skal prøve oss på en liten semi-interrail. Tog er jo psykodyrt her i Tyskland så nå har vi gått til innkjøp av One Country Pass. Det vil si at vi kan kjøre masse tog seks valgfrie dager i løpet av en mnd. Vi starter med en uke på farta med alt Tyskland har å tilby. Rothenburg på mandag. Liten bevart middelalderby med ca 10000 innbyggere før vi pløyer gjennom resten av Bayern med netter i Nürnberg, München og Berchtesgaden. Sistenevnte er en by omgitt av en nasjonalpark med samme navn i sørøstre hjørne av Tyskland. For de som er mer interessert i historie enn natur er dette stedet anatgelig mest kjent for Hitlers "Ørnerede" som han fikk i gave av Martin Bormann i -39. Dette er nå gjort om til en restaurant hvor alle inntektene går til veldedige formål.
Det gikk dessverre som jeg "forutså" at Hincapie akkurat ikke fikk gult. 5 sek bak. Og i følge de engelske kommentatorene virker det også som om Cavendish ble diska pga. sin oppførsel i spurten. Da er det brått 18 poeng mellom og fjelletapper venter så da ser det jo bra ut for Thor. Alle norske nettsider sier fortsatt at cave tok et poeng på Thor, men vi får vente å se. Med den farten jeg har lagt for dagen får vi nok vite det i god tid før jeg får lagt ut dette innlegget.
Må bare unnskylde for det veldig lite interessante innlegget jeg leverer i dag. Skylder på øl og vin i går.
Nå har i hvertfall Dagbladet funnet ut at Hushovd vil protestere og VG skiver at Cavendish er fjernet fra noen av listene. De skriver at han tilsynelatende skal ha mistet sin 12(?) plass. I neste setning står det at han og Hushovd kjempet om 13. plassen. Ikke toppjournalistikk dette. Lenger ned i samme artikkel skriver de at ifølge Velonews har arrangørene plassert Cavendish sist før de avslutter med konklusjonen: Dermed har Hushovd 217 poeng og Cavendish 213.
Nå har de endelig fått orden på det her. Dagbladet først ute. Cavendish diska. Hushovd har 218, Cave 200.
Dette går så traurig nå at jeg rett og slett setter strek for i dag og satser på at Powerbaren i kveld ikke blir så heftig at det blir like dårlig innsats på bloggen i morgen.
tirsdag 14. juli 2009
Superduper kort
søndag 12. juli 2009
Et lys i sikte
Det er søndag kveld. Torsdag har vi eksamen. Jeg gleder meg kan du tro. Vel, egentlig ikke. Hodet mitt er derfor fylt opp med leukemier, kikhoster, coxitis fugaxer og alt det andre småbarn kan finne på å skaffe seg. Det er med andre ord litt dårlig plass for artige bloggehistorier for tida. Så i og med at dere antagelig ikke interesserer dere så mye for forskjellen på lumbalpunksjonsfunnene ved viral og bakteriell meningitt skal jeg gjøre det kort i kveld. Men dere har i hvertfall fått et lite innblikk i hva jeg bedriver søndagskvelden med. Og er ikke det halve poenget med denne bloggen så vet ikke jeg.
Tommel...... Vi har stort sett vært veldig asosiale innesittende studenter de siste dagene, så for å få tomler nå for tida er man faktisk nødt til å ha utmerket seg på en av de svært få internettsidene jeg tråler dagen lang for å drømme meg bort fra pediatrien for en stakket stund. Hvem skal få tommel i dag? Tja, skal vi si Mame Biram Diouf? Ja, det gjør vi. Han kan dele den med Indridi Sigurdsson. Trenger vel neppe å si at det her er snakk om tomler opp! Det er jo innlysende.
Sjalabais
onsdag 8. juli 2009
Kinderegg minus en ting. Dvs. to ting. Trist og fint på en gang.
lørdag 4. juli 2009
Nr. 2
Neste punkt er visst Turist i egen by del 2, men siden det også forutsetter en del bilder hopper vi glatt over den også.
Hvor er vi da? De av dere som husker ekstremt godt minnes sikkert bloggen jeg skrev 17.april. Den skulle egentlig ta for seg irriterende ting i Tyskland, men pga. norske nettavisers grusomme eliteserieguider ble det i stedet det jeg skrev om. Husker ikke helt om jeg har skrevet om dette i ettertid, men det er uansett et par ting som er så ræva med dette landet at det fortjener å stå på trykk både en, to og kanskje til og med tre ganger.
Mitt mest brukte uttrykk i løpet av dette halvåret er antagelig: "Å herregud så dårlig jeg er i tysk!!" Men det som topper irritasjonslista er uttrykket som sikkert har blitt sagt vel så mange ganger.
1. Fy faen så jævlig dårlig lyskryssene er i dette landet!!! Det er sannsynligvis ikke akkurat sånn jeg har sagt det hver gang, men den røde tråden i disse utbruddene er i hvertfall ordet "lyskryss" godt pakket inn i en haug med banneord.
Time-out. Nå ringte akkurat Øystein (en annen utvekslingssyudent her nede) og sa at det blir zum Teufel-tur. Zum Teufel er et utested som egentlig ligger i en enebolig eller noe i den duren rett borti gata her. Såpass godt skjult at det tok et par måneder før vi i det hele tatt visste om det. Det skal visst i hvertfall være ganske artig der. Vi får se.
Fortsettelse følger
Zum Teufel var faktisk veldig bra. Hengekøyer i hagen, billig øl og faktisk ganske så kul musikk. Kan anbefales!
Men tilbake til lyskryssene. Det er litt vanskelig å forklare, men poenget er i hvertfall at på vei inn mot alle tyske -eller i hvertfall Heidelbergske- lyskryss skal veiene deles opp så mye som mulig. Dvs. at alle som skal til høyre ligger i én fil, venstre og rett fram har én fil (noen ganger hver sin), de som kommer fra høyre har én fil å kjøre inn i og de fra venstre har sin. Alle disse filene er selvfølgelig adskilt med små midtrabatter eller øyer eller hva det heter og fotgjengerfeltene mellom disse har selvfølgelig lys. Dvs. at man brått har fire lysregulerte fotgjengerfelt for å komme seg over én forbanna vei!!! Dette er forsåvidt fortsatt ikke så ufattelig hårreisene, men det som gjør at jeg tviler litt på den åndelige utviklinga til den retarderte personen som har lagd disse lyskryssene er at disse fire fotgjengerovergangene overhodet ikke er synkronisert til å lyse grønt på likt! Hva har du da? Jo det skal jeg si deg! Du har fem totalt bortkasta minutter hver jævla morgen som kun består av å forbanne den gjøken av en person som skapte dette helvete.
Jeg er ikke ferdig. Hadde bare de "trykk-her-hvis-du-vil-over-veien" knappene på fotgjengerovergangene hatt noen som helst funksjon hadde jeg i hvertfall sett et snev av IQ i disse overgangene, men de har jo faen meg ikke det engang. "Trykk her" står det. Men det eneste det gjør er at det i det hele tatt blir grønt for fotgjengerne når det er rødt for bilene. Er det ikke en bil i mils omkrets skal du allikevel vente de forbanna tidinnstilte 90 sekundene før det blir grønt. Det som skjer hvis du ikke trykker er at du står og kåler med rødt lys samtidig som bilene har rødt. Da har jo alle rødt! Hvem skal gå/kjøre da?!? Ingen!! Det er jo rødt!!
Hadde det bare vært greit å gå på rødt hvis ikke det er en bil i nærheten eller de står og venter på grønt. Men neida. Her i tyskland skal tydeligvis alt innen politiet finansieres gjennom bot til alle som går, sykler eller kjører på rødt. Personlig har jeg blitt stoppet av politiet (faktisk bare) én gang. Da var klokka to på natta på en hverdag, uten en bil (eller et menneske) i nærheten, bortsett fra tydeligvis en politibil. Jeg ble vinket inn, bedt om å blåse, hadde 1,15 i promille (grensa er 1,5 for å sykle) men slapp faktisk med en advarsel grunnet mine fremragende "jeg er turist"-forklaringsevner. Men jeg fikk streng beskjed om aldri å gjøre det igjen. Sånt gjør man ikke i Tyskland het det. Ei tysk venninne av oss har fått 120 euro i bot for å gjøre omtrent akkurat det samme.
Synes det var nok klaging for i dag. Er faktisk ikke så utrolig mye å klage på her nede. Mye mer positivt. Alkohol er jo et nærliggende eksempel i den sammenheng. Kan nevne at veldig mange av matbutikkene ikke har handlekurver. Det er litt rass. Kun gigantiske handlevogner.
Ellers ler jeg godt av gode gamle Norge i kveld. Ran av en bokhandel med saks og en mann i 80-åra på flukt fra gamlehjemmet i en elektrisk rullestol på motorveien. Ubetalelig!
Bare litt skuffa over Dagbladets dårlige utnyttelse av opplagte ordspill. En kar som heter Berget utligner for Lyn rett før slutt og alt de finner på er trauste: "Berget reddet ett poeng for lyn". Han er vel ikke kjent nok, eller bra nok, til å få ordspilloverskrift. Kan jeg foreslå "Lyn slår (seg) ned i bunn" som lett kan endres til Lyn slår ned i 1.divisjon om et par måneder.
Må sove. Lang dag med masse undervisning og tyskeksamen(!) på språkkurset i morgen.
Lett blanding
Mandag for to uker siden startet pediatriundervisningen og 16.juli er det eksamen. Vi er med andre ord ganske nøyaktig halvveis. Faktisk litt over halvveis siden eksamen er på torsdagen. Men egentlig litt under halvveis siden vi ikke leste noen ting mens Siri og Mads var her og derfor teller ikke de dagene.
Bra ting: Vi slipper muntlig eksamen siden vi er utvekslingsstudenter. Flott!! Spesielt med tanke på den fantastiske opplevelsen jeg hadde på smågruppe undervisning i går. Vi er tre på hver gruppe og da de to andre hadde bestemt seg for å ikke møte i går stod jeg brått alene med legen. Jeg fortalte jo selvfølgelig om hvor dårlig tysken min var og tenkte at jeg kanskje skulle lure meg unna og få fri siden jeg på ingen måte er skikket til å snakke med pasienter på tysk (vanligvis står jeg bare å nikker og smiler, mens de andre på gruppa mi snakker med pasientene). Men akkurat de setningene om at tysken min er dårlig begynner jeg faktisk å bli veldig flink til å si. Så legen trodde selvfølgelig ikke på meg, og ga meg heller et ark, viste meg rommet der pasienten var og ble borte i ti minutter mens jeg kunne snakke med pasienten, på tysk. Gøy!
20 grusomme, tyskstotrende minutter senere kom han tilbake og ba meg gi et kort sammendrag, på tysk. Gøy! Og etter det var det undersøkelse, på tysk. husker ikke helt hva som skjedde etter det, men jeg lever da fortsatt.
Tommelskred i dag. Martin fortjener også en tommel synes jeg. Kommentarer er gøy!
Ellers må jeg gi rom for en liten annonse i dag. Jeg søker nemlig en reiseglad, øltørst person som kunne tenkt seg en svipptur til Tyskland, med veldig lite baggasje (det er faktisk nesten et kriterie). Resten av oppgaven består i å hjelpe meg med å få med meg tingene mine hjem. Jeg har så forbanna mange ting! Kan friste med husly, barskaptømming, billig øl, Tysklands varmeste by (Har nemlig hørt rykter om at kulda er på vei til Norge) og masse baggasje til hjemturen. Regner selvfølgelig ikke med å få noen positive tilbakemeldinger, men da har jeg i hvertfall gjort en innsats for å få med meg alt jeg har hjem.
Ellers nærmer det seg slutten på Tysklandsoppholdet vårt, så jeg skal prøve å skru opp bloggefrekvensen litt. For å få til dette håper jeg på masse sammarbeidsvilje (dvs kommentering). Det er mange tomler-opp igjen å dele ut. Og det er ganske så tett i toppen mener jeg å huske. Alt kan skje.