Et lys i sikte

Da har vi en dato. En etterlengtet dag for mange vil jeg tro. Dagen er 6.august. Nok en gang vil det bli ville tilstander på Gardemoen. Jeg forventer Rybaktilstander uten sidestykke. Hva skjer så den sjette dagen i den åttende måneden det herrens år tyvehundredeogni lurer du kanskje? Jo det skal jeg si deg. Like før elleve på formiddagen kommer det tuslende to utlandsfarere, sannsynligvis neddynget i baggasje. Tar jeg ikke mye feil vil antagelig en av dem også bære på pose fylt opp med Tobbelone og Bamse Mums også. Og for de av dere som er litt tregere i toppen enn oss andre (må vel faktisk ligge under 3.prosentilen for ikke å ha forstått det ennå) kan jeg røpe at det er Ingeborg og meg selv som er de omtalte personene. Forhåpentligvis har ikke alle dratt tilbake til sine respektive studiebyer ennå.

Det er søndag kveld. Torsdag har vi eksamen. Jeg gleder meg kan du tro. Vel, egentlig ikke. Hodet mitt er derfor fylt opp med leukemier, kikhoster, coxitis fugaxer og alt det andre småbarn kan finne på å skaffe seg. Det er med andre ord litt dårlig plass for artige bloggehistorier for tida. Så i og med at dere antagelig ikke interesserer dere så mye for forskjellen på lumbalpunksjonsfunnene ved viral og bakteriell meningitt skal jeg gjøre det kort i kveld. Men dere har i hvertfall fått et lite innblikk i hva jeg bedriver søndagskvelden med. Og er ikke det halve poenget med denne bloggen så vet ikke jeg.

Tommel...... Vi har stort sett vært veldig asosiale innesittende studenter de siste dagene, så for å få tomler nå for tida er man faktisk nødt til å ha utmerket seg på en av de svært få internettsidene jeg tråler dagen lang for å drømme meg bort fra pediatrien for en stakket stund. Hvem skal få tommel i dag? Tja, skal vi si Mame Biram Diouf? Ja, det gjør vi. Han kan dele den med Indridi Sigurdsson. Trenger vel neppe å si at det her er snakk om tomler opp! Det er jo innlysende.

Sjalabais