Rotz, Irritation Und Fussball (Snørr, irritasjon og fotball)

Jeg er sjuk! Tett i nesa og renner som en foss på likt. Hvordan er det egentlig mulig? Da er det i hvertfall lett å bli irritert, så dagens innlegg kommer til å preges av det. I utgangspunktet tenkte jeg å ta for meg alle irriterende småting jeg har kommet over i Tyskland, men etter en grusomt irriterende nese-tett-rennende time foran PC'en på jakt etter litt info om hva som skjer i Eliteserien for tida, er planene endret. Er det faen meg så forbanna vanskelig for norges største aviser å stable noen forholdsvis brukbare sider om Eliteserien på beina? Hvor har det blitt av VGs gode gamle Eliteguide? Eller Dagbldets..... nei de har forresten alltid vært ræva. Jeg blir i hvertfall mildt sagt grinete når jeg etter en time på nettet fortsatt ikke vet mer enn at VIF har dobbelt så mange poeng som Brann (kremt kremt Mads) og at Sigurd Rushfeldt er toppscorer.

Hva med tilskuertall? Målgivende? Gule/røde kort? Frispark, straffer? Hjemme/borte-tabell? Tabeller og statistikk fra tidligere sesonger? Ok, det er kanskje ikke alt dette som høres like spennende og interessant ut. Men i mangel av Text-TV og muligheten til å dra på kamp og stå og se på god gammeldags kjedelig søplefotball i røyk- og pølselukt vil man gjerne ha så mye unyttig informasjon som mulig for å opprettholde illusjonen om at man fortsatt kan noe som helst om norsk fotball. Norsk fotball er jo faktisk ikke så spennende at det er en selvfølge at man gidder å sette seg inn i det igjen hvis man skulle falle ut. Nå er det jo faktisk ikke så mye å sette seg inn i igjen da hvis man skulle være så uheldig. Vet man at Lyn ikke har tilskuere, at lillestrøm er et møkkalag som alltid skylder på et eller annet (blir ikke akkurat bedre med Berg heller), at det er og blir Brann og Enga som har bra supportere og at alle andre er milevis bak, at Rosenborg er de beste, men at de ikke alltid viser det, at dommerne får pepper (og at Rune P. forsvarer dem (bortsett fra etter Brann-Tromsø da, må være første gang)), og sist men ikke minst at det IKKE er eliteserien som har blitt bedre, men RBK som har blitt dårligere. Ja vet man det, vet man vel det viktigste (veldig subjektivt selvfølgelig). Hvis dere ikke kjenner dere igjen er vel det bare enda et eksempel på hvor dårlig dekning det er av Eliteserien på nett.

Men tilbake til hva jeg fant ut på den timen på leting. Hos VG leder nå alle lenker til "betal-masse-spenn-for-å-se-eliteserien-på-nett" VG-live. I og med at jeg er i utlandet fungerer selvfølgelig ingen gratissider så jeg har nå gått til innkjøp av "høydepunkter" til 39 kr/mnd. Det er jo forsåvidt greit det, men når man betaler penger forventer man et bra opplegg. Det har ikke VG!! 1. Jeg må alltid se første høydepunkt i 3x3 cm skjerm før jeg får valgt større skjerm. 2. Hvis jeg skal se høydepunkter fra tidligere kamper må jeg jo selvfølgelig huske hvilken dato denne kampen gikk. 3. Man kan selvfølgelig ikke få høydepunkter fra hele kampen i ett. Neida, man må velge ett og ett. Duste VG. Håper det bare er jeg som ennå ikke forstår hvordan denne fantastiske tjenesten funker.

Aftenpostens og Dagbladets rike utvalg lar deg velge mellom å se tabell og terminliste. (Ingeborg kommenterer: "Det er jo det jeg finner om Gvarv i 3.Divisjon (kanskje 4. (?)) også"
TV2 og FXT har knapt nok det.
Altså like bra/dårlig dekning av eliteserien og 4. divisjon. Bra Norge!!

AU!!!! jeg sparka i en forbanna møkkastol. Svarte!!! Vondt, vondt. vondt!

I et siste desperate forsøk før jeg publiserer dette innlegget sjekket jeg nrk. Pussig at jeg ikke har gjort det før i grunn. Vel i hvertfall så jeg et lite sekund den siste timens bloggskriblerier gå opp i røyk. Nrk har jo faktisk en brukbar oversikt, men jeg finner heller ikke der oversikt over tilskuertallene så jeg kan fortsatt være irritert.

Har dere tips? Vær så snill! Jeg trenger hjelp!

Tenkte egentlig at bloggen skulle være ferdig etter dette, men i og med at jeg akkurat jekket en ny øl kan jeg prøve å holde det gående litt til. Og hva er vel mer naturlig og fortsette med, da vi allerede er inne på fotball, enn mer fotball. Vi hopper litt sørover og tar en liten snartitt på Bundesligaen. Da vi kom til Tyskland toppet "das wunder von Hoffenheim" tabellen. Vi lurte veldig på hvor disse var fra i og med at det hang plakater om dem overalt. Det viste seg at dette laget kommer fra en dorf (liten by) med ca 30 000 innbyggere (Sinsheim) ca. 15 min unna Heidelberg. Eller faktisk kommer de fra en enda mindre dorf litt utenfor Sinsheim igjen, som overraskende nok heter Hoffenheim. Disse har vha. masse penger seilt opp gjennom divisjonene i Tyskland de siste årene og har nå sin første sesong i Bundesliga. Fram til i høst hadde de en hjemmebane med plass til ca. 6000 (I Hoffenheim bor det 3000 tror jeg). Nå har de bygd ny stadion (Rhein-Neckar-Arena) med plass til 30150 (det bor fortsatt 3000 i dorfen) (minner litt om Green Bay Packers. Minste byen i USA med lag i NFL. Usikker på innbyggertall, 50-60 000 kanskje. De har i hvertfall vært utsolgt (stadion har plass til 70000) hver eneste kamp siden midten av 70-tallet). Tilbake til Tyskland. Hoffenheim toppet altså tabellen da vi kom hit. Etter det har kampene endt 1-1, 1-4, 3-3, 0-0, 0-0, 1-1, 2-2, 0-1 og 0-3. 7 poeng på 9 kamper. herlig! Siste seier var 2-0 mot Energie Cottbus 31. Januar, vi ankom Tyskland 1. Februar. Hmm. Hoffenheim er forresten laget Pelle Nilsson og Edu har endt opp i (men det viste dere kanskje).
Nå topper Wolfsburg tabellen med 54 poeng. Mayern München 51, Hamburg 51, Hertha Berlin 49, Stuttgart 48 og med Hoffenheim på en finfin 6. plass med 44.

Da vil jeg til slutt ønske Pittsburgh Penguins lykke til i kveld i 2. playoffkamp mot Flyers. Og oppfordre alle lesere (håper det er noen) til å se kampen via athde.com eller myp2p.eu.

15.2-13.3: Tysk, medisin, Starbucks og Brass

Do you like fishsticks? do you like to put fishsticks in your mouth? Well what are you? A gay fish?

Ny Penguinskamp. Nye muligheter for blogging. Har vært smart i dag og begynner to timer før kampstart, så jeg kanskje får sett litt av kampen denne gangen. Men i og med at jeg er helt tom for skriveidéer skal det nok holde hardt.
Men vi er altså etter en aldri så liten intermission kommet fram til dag 47 FB (før bloggen). Und jetzt geht es los:

Det er søndag 15.februar. Vi har i løpet av natten overtatt vår nye leilighet og vi ligger og venter på at fyllesyken skal slå inn. Men det er det som er en av de herlige tingene med dette landet. Øl er så billig at du rett og slett bare drikker hele tiden og dermed vha. det eldste trikset i boka lurer fyllesyken (tysk: Kater) trill rundt. Vi er også på vei inn i en fysisk rolig, men psykisk urolig epoke. Vi kan også klassifisere det som en stasjonær epoke da de aller fleste hendelsene av betydning i denne tidsperioden begrenser seg til et forholdsvis snevert geografisk område. (i den grad "hendelser av betydning" yter rettferdighet til de mer innholdsrike og fartsfylte periodene "62 FB-47 FB" og "21 FB-5 FB").

Men de psykiske utfordringene er altså rett rundt hjørnet. Etter et par rolige dager i ny leilighet er det nemlig klart for språkkurs i Max Weber Haus. Det hele starter en regntung Tirsdag med en einstufungstest (tror jeg det skrives) fra helvete. Som de fleste av dere er klar over var mine tyskkunskaper på denne tiden relativt begrensede og denne testen var ikke akkurat noen boost for selvtilliten. En knekk vil være mer beskrivende. Testen bestod av to deler, grammatikk og fritekst. Grammatikken var videre delt inn i 8 oppgaver. Jeg svarte/gjettet på halvparten av oppgave 1. På friteksten skrev jeg på engelsk at dette ble litt for vanskelig før jeg leverte. Ingen bombe at jeg havnet i grundstufe 1 (laveste nivå) sammen med alle asiatene. Eller jeg var faktisk på grundstufe 2, men det var kun fordi grundstufe 1 ikke eksisterte.

Vi gjør et lite hopp: Etter tre uker språkkurs var det omsider klart for den etterlengtede semesterstarten. I og med at vi er utvekslingsstudenter og skal slippe å lære hvordan lovverket er og hvordan helsevesnet i Tyskland er lagt opp, er vårt semester et såkalt "sveitserostsemester". Dvs. 1 uke innføring, 3 uker fri, 2 uker påskeferie (praksis for vår del), 4 uker gynekologi etterfulgt av eksamen 15.mai, 1 uke fri, 2 uker praksis, 2 uker fri, 4 uker pediatri med eksamen 17.juni og det hele avsluttes med en uke genetikk og siste eksamen 24.juli. De to siste ukene praksis blir nok også brått til én i og med at praksisen her er totalt bortkastet tid.

Da dette var en periode hvor stort sett alt hendte på kun et lite utvalg ulike steder (merker at språket begynner å få form av noen-øl-sen-natt-skriblerier). I tillegg til språkkurset i Max Weber Haus og undervisning Im Neuenheimer Feld gikk det med en del timer på Starbucks(dagtid) og Brass Monkey(kveldstid). Brass Monkey er stampuben for Erasmus-studentene og faktisk en ganske bra sådan. Vi har faktisk til og med blitt kjent med en del folk her nede. I tillegg til oss var det fem nordmenn til på språkkurset som er de vi har mest kontakt med. I tillegg har vi jevnlig kontakt med vennene til Rüdiger som fortsatt er i heidelberg og en god blanding av andre nasjonaliteter fra språkkurset.

St. Patricks day på brass med grønn øl. Tror faktisk det er Arsenal-Hull i bakgrunn.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å beklage den dårlige oppførselen enkelte har utvist her på bloggen min. Det er trist å se at noe som er ment for å more og oppdatere blir misbrukt på denne måten. (men annet er vel ikke å forvente av en person som tydligvis har oppmuntret til opprettelse av blogg kun for å få utløp for egne tanker og følelser). Jeg er selvfølgelig profesjonell nok til ikke å nevne navn, men jeg kan si såpass som at kommentarer uten noen som helst tilknytning til innleggene jeg spanderer timer på å forme til andres forlystelse ikke ses på med snille øyne, og at navnet på personen jeg hinter til rimer litt på hasj hvis du legger til en t før s'en og fjerner j'en.Hadde det i det hele tatt vært en invitasjon til diskusjon av en eller annen form for alle brukere av denne umåtelige populære bloggen, hadde saken selvfølgelig vært en helt annen. Men denne tydelig overlagte forpestelsen med informasjon alle mennesker med noe godt inni seg helst vil glemme så fort som mulig er et slag under beltestedet, som enhver bør holde seg for god for. Men som den store personligheten jeg er, skal jeg heve meg over det og la det ligge til ettertanke, uten å henge ut noen med navn. Til slutt vil jeg bare kommentere at jeg selvfølgelig er klar over muligheten for at dette bare er et uttrykk for total mangel på kreativitet som har resultert i et frustrert forsøk på å komme opp med noe orginalt. Dette kan være et rop om hjelp.

Kurz über nichts

Kun et lite intermission-innlegg i dag. Travelt pga. første praksisdag på sykehus og språkkurs seinere. Kan røpe at praksisen var sehr langweilig!
Helt fra første dag har det blitt mindre og mindre vi faktisk må gjøre her nede. Det startet med at av 16 semesteruker er det 6 som består av fag vi ikke trenger, "men dere har jo andre forelesninger utenom disse fagene i de aktuelle ukene" fikk vi beskjed om. Det viste seg å være genetikk to timer hver torsdag. Etter en samtale med vår koordinator i Norge fant vi også ut at vi antagelig får godkjent selv om vi skulle stryke på genetikken. Siste skrik innen mindre-å-gjøre-trenden er at denne praksisen vi nå har startet med også sannsynligvis er frivillig. (fint å få vite det nå som vi er påmeldt fire uker som vi trodde vi måtte ha). Burde kanskje heller lest til eksamen som vi -så vidt jeg vet- fortsatt må ha. Jaja, vi lærer jo litt.

Men hovedpoenget med dette intermissioninnlegget er at jeg vil oppfordre alle til å følge Martins "kommenter-innleggene-holdning". Da blir jeg glad!

Språkkurs kaller. Bis später, vielleicht morgen.

1.2-15.2: killing time før romovertakelse

Jeg har ikke helt klart for meg hva som kommer nå, men dette er i hvertfall ment som første av X antall oppsummeringer av de 62 dagene i Tyskland før bloggens tidsalder.

Det hele startet altså som tidliger nevnt i München søndag 1.feb. 2009. Hvorfor München spør du sikkert nå i og med at det ligger ganske nøyaktig 25,6 mil sørøst for Heidelberg (i luftlinje)? Videre spør du sikkert hvorfor i alle dager vi ikke fløy til Frankfurt som er 8 mil unna eller Stuttgart som bare er 6 mil unna? Vel saken er den at med Norwegian kan man ha med en haug med baggasje, noe som er bra når man skal være borte et halvt år og er drit dårlig til å bestemme seg for hva man skal ha med. Når i tillegg sas og ryan air som flyr til Frankfurt koster hhv. en milliard og 150 kr pr kilo over 15 var valget ganske enkelt.

Jeg innser nå at med dette tempoet blir jeg vel antagelig ikke ferdig med oppsummeringa før ut i Juni en eller annen gang ,og i tillegg begynner Penguins-Hurricanes vært øyeblikk (oppdateringer gis underveis) så jeg får prøve å være litt mer selektiv med hva jeg skriver, noe jeg ikke alltid er like flink til.

I hvertfall ble det en sen kveld/natt med Super Bowl på hotellrommet i München, med øl-automat rett utenfor døra (gå fem meter ut av døra og betale en euro for halvlitern eller ta en .33 for 2,9 i minibaren på rommet. Ikke vanskelig valg) og Ingeborg liggende i senga med 39,5 i feber (men hun klaga ikke så mye så jeg fikk ro til kampen).

Toget til Heidelberg gikk mandag morgen (1-0 penguins, Tyler Kennedy!!) 09:40 og vi våknet 09:10. Med 20 minutter til togstasjon var ikke dette en fin opplevelse, men det gikk da bra. Bortsett fra et nøkkelknippe som hadde tjent som flaskeåpner i løpet av natten fikk vi med oss alt også.

Finne leilighet i Heidelberg er egentlig veldig vanskelig (har vi forstått i ettertid) men Ingeborg klarte jammen å finne noe privat på nettet fra Norge. Fikk omvisning via skype og greier. Rüdiger er en veldig bra kar på 28 år med 3 barn på 4, 6 og 8 år(!!) som har et rom på 30 kvadrat ganske så sentralt i Heidelberg med to pulter og hengekøye til 390 euro i måneden. Som sagt: bra kar!

I følge Tysklandboka mi skal visst Tyskere være veldig høflige og etter at Rüdiger møtte oss på togstasjon i Heidelberg, kjørte oss til hostellet vi skulle sove på (han reiste ikke til Portugal før 15.feb), lagde middag for oss sammen med en kammerat av ham (Moritz som vi jevnlig har kontakt med), kjørte oss opp på Konigsthul (fjelltopp med utsikt over Heidelberg) og lot oss ha alle tingene våre hos han mens vi reiste rundt i Tyskland i påvente av at rommet skulle bli klart for oss, vil jeg i hvertfall ikke nekte for at de er ganske så koselige. (1-1 svarte! streaminga har falt ut også. Svarte!)

Etter fire dager i Heidelberg som stort sett gikk ut på å finne caféer med gratis wlan for å planlegge ferie gikk turen videre til Berlin. Berlin er byen vi egentlig skulle utveksle til hvis vår kjære utvekslingskoordinator hadde gjort jobben sin. Eller det var forsåvidt ikke hans skyld akkurat det, men jeg skylder på han allikevel.

Vi skjønte fort at det var ett eller annet som skjedde i Berlin denne helgen (6.-8. feb) da nesten alle gikk rundt med røde vesker og.... ja det var vel egentlig bare det vi merket. Men vi så han unge med mørkt hår som ofte anmelder filmer på TV2 og da en annen linselus dukket opp la vi to og to sammen og fant ut at det selvføgelig var Berlinale Filmfestspiele. Fikk dessverre ikke sett noen filmer fordi alt var utsolgt.

Etter fire dager i Berlin tok vi like godt natttog videre St.Anton i de Østerriske alpene (Så slapp vi hotellutgifter for en natt, det eneste lille tegn til økonomisk tankegang så langt).

Fikk ikke så mye alpeutsikt i St.Anton siden det stort sett var overskya og snødde hele tiden, men skiforholdene var fantastiske! Har egentlig ikke noe spesielt artig å fortelle fra St.Anton -kan jo beskrive alle bakkene vi kjørte, men det blir jo liksom ikke så spennede- bortsett fra at det var drit gøy å kjøre snowboard og at det var vilt mye svensker der. Men nå er jeg så lei av å skrive at det er like greit.

Etter tre fantastiske dager i bakkene hadde det brått blitt 14.februar og på tide å komme seg tilbake til Heidelberg for å overta leilighet og være med på avskjedsfest for Rüdiger sammen med alle de tyske vennene hans. Planen hans var å feste til 05:20 da ekspressbussen til flyplassen gikk. Vi tenkte at det hørtes jo heftig ut, men nå som vi har blitt litt bedre kjent med Rüdiger har vi forstått at det betyr å pakke til han er ferdig for så å se om han rekker en liten tur innom festen sin. Denne gangen satt Ingeborg og jeg på kjøkkenet og ventet til han var ferdig ca 01:00. (Neste gang da han var en tur hjemom i mars rakk han aldri innom festen i det hele tatt)

Nå har dessverre canes snudd til 2-1 så jeg må nok trekke meg tilbake og støtte penguins de siste 20 minuttene. Neste gang skal dere få høre litt mer om livet i heidelberg, språkkurs og første semesteruke på universitetet. Det siste er det svært lite å fortelle om i og med at jeg ikke forstod et kløyva ord. Hvis dere er veldig heldige venter det også en liten godbit på tysk.

Jeg har forresten helt glemt å fortelle om hvem vi satt bak på flyet hit. Vi forstod ikke mer enn at de hadde noe med musikk å gjøre under flyturen, men vi oppdaget i ettertid reklameplakater om at de skulle spille konsert både i Heidelberg og Berlin. Jeg snakker selvfølgelig om det verdenskjente norske bandet Apoptygma Berzerk. Nå som jeg har blitt så hipp og kul datanerd har jeg selvfølgelig googlet dem også (oppmerksomme sjeler vil huske at jeg i forrige episode googlet ordet blogg). Disse (jeg synes de var forholdsvis unge) har faktisk holdt på siden -89 og gitt ut bortimot 20 cd'er og ep'er. På siden om dem på wikipedia ligger det et bilde fra konsert i Leipzig i 2004 og i og med at hjemmesiden deres ender på .de er dette tydeligvis ekte tysklandsvenner (har også observert tre plater av dem i den ene cd-sjappa vi har funnet). De er jo en norsk synthpopgruppe fra sarpsborg og anses også som opphavet til sjangeren futurepop sammen med VNV Nation så det er kanskje ikke tilfeldig at de er større i Tyskland. De har forresten en sang med i Lange flate ballær.

2-2!! Jordan Staal (hans bror Eric har forresten putta for Canes, dust)

Her står vi på Brandenburger Tor, hånd i hånd som om det va' i går......

tipper den buksa er kjøpt øst for muren for mange herrens år siden

Jeg hadde nok trengt mer enn 29 år (eller var det 28?) på å rive denne muren

ST.ANTON

YEAH!!

endte 3-2 til canes i O.T. Svarte f... Takk for meg

Da er vi i gang

Etter massivt press fra grunnlegger av det prestisjetunge bandet "The Roadkillers Leftovers" og godgutt "Mad" Mattz Grønvold (dvs én mail, og jeg siterer:"hvordan går det med den bloggen du snakka om en gangforresten?") har jeg nå fått ut fingern og - om ikke kastet meg ut - så i hvertfall forsøkt å vasse forsiktig ut i World Wide Webs store skumle bloggehav.
Jeg kan absolutt ingen ting om blogging, bortsett fra at det finnes en haug med nerder rundt omkring som får utløp for all sin aggresjon gjennom dette (noe modifisert sitat fra leder for "Trygdekontoret", bassist i Turboneger og ikke minst blogger Thomas Seltzer).

Jeg har nå vært i Tyskland i to måneder nesten uten undervisning så det er ikke rart dette har tatt litt tid. Det som måtte til var rett og slett at jeg nå har begynt å lese fag og da kommer kjedsomheten snikende og man finner alle mulige unnskyldninger for å gjøre helt andre ting. Så etter å ha sett de siste fire Nytt på Nytt på nrk, tre seneste South Park, en grusomt kjedelig episode av Scrubs, trålet Youtube for klipp av Ricky Gervais og bøyd noen tyske verb har jeg altså kommet fram til siste punktet på lista, nemlig blogg.

For å sette meg skikkelig inn i dette har jeg til og med tatt meg en tur innom google og googlet blogging. I følge Wikipedia er dette en kortform for Web Log evt. vevlogg på norsk. Ellers stod det ikke så veldig mye av interesse der.
Det er mulig dette drar litt i langdrag, men det må i så fall være pga. de fem latterlig billige halvliterne jeg akkurat har konsumert.

Jeg innser jo at det er et lite svart hull på to måneder nå som det stort sett bare er mamma og pappa som vet hva jeg kar bedrevet tiden min med. Men jeg håper å få tatt en liten oppsummering om hva som har skjedd etter at jeg "ist Deutschland angekommen". Det hele startet med en vanvittig natt i München med Super Bowl XLIII Pittsburgh Steelers vs Arizona Cardinals. Hvis man ikke har sett det vil jeg på det sterkeste anbefale å gå inn på http://www.nfl.com/superbowl/43 og se på GameDay Highlight! Navn som er verdt å merke seg (på hvitt lag seff) nr.7 Big Ben Roethlisberger, 92 James Harrison, 10 Santonio Holmes, 86 Hines Ward og 43 Troy Polamalu.
Etter det har vi vært innom Berlin, St.Anton, Frankfurt, Wurzburg, Dresden og Praha så det nok av ting å ta for seg.

Da var vi i hvertfall i gang. Forhåpentligvis ikke 2 mnd til neste gang.