15.2-13.3: Tysk, medisin, Starbucks og Brass

Do you like fishsticks? do you like to put fishsticks in your mouth? Well what are you? A gay fish?

Ny Penguinskamp. Nye muligheter for blogging. Har vært smart i dag og begynner to timer før kampstart, så jeg kanskje får sett litt av kampen denne gangen. Men i og med at jeg er helt tom for skriveidéer skal det nok holde hardt.
Men vi er altså etter en aldri så liten intermission kommet fram til dag 47 FB (før bloggen). Und jetzt geht es los:

Det er søndag 15.februar. Vi har i løpet av natten overtatt vår nye leilighet og vi ligger og venter på at fyllesyken skal slå inn. Men det er det som er en av de herlige tingene med dette landet. Øl er så billig at du rett og slett bare drikker hele tiden og dermed vha. det eldste trikset i boka lurer fyllesyken (tysk: Kater) trill rundt. Vi er også på vei inn i en fysisk rolig, men psykisk urolig epoke. Vi kan også klassifisere det som en stasjonær epoke da de aller fleste hendelsene av betydning i denne tidsperioden begrenser seg til et forholdsvis snevert geografisk område. (i den grad "hendelser av betydning" yter rettferdighet til de mer innholdsrike og fartsfylte periodene "62 FB-47 FB" og "21 FB-5 FB").

Men de psykiske utfordringene er altså rett rundt hjørnet. Etter et par rolige dager i ny leilighet er det nemlig klart for språkkurs i Max Weber Haus. Det hele starter en regntung Tirsdag med en einstufungstest (tror jeg det skrives) fra helvete. Som de fleste av dere er klar over var mine tyskkunskaper på denne tiden relativt begrensede og denne testen var ikke akkurat noen boost for selvtilliten. En knekk vil være mer beskrivende. Testen bestod av to deler, grammatikk og fritekst. Grammatikken var videre delt inn i 8 oppgaver. Jeg svarte/gjettet på halvparten av oppgave 1. På friteksten skrev jeg på engelsk at dette ble litt for vanskelig før jeg leverte. Ingen bombe at jeg havnet i grundstufe 1 (laveste nivå) sammen med alle asiatene. Eller jeg var faktisk på grundstufe 2, men det var kun fordi grundstufe 1 ikke eksisterte.

Vi gjør et lite hopp: Etter tre uker språkkurs var det omsider klart for den etterlengtede semesterstarten. I og med at vi er utvekslingsstudenter og skal slippe å lære hvordan lovverket er og hvordan helsevesnet i Tyskland er lagt opp, er vårt semester et såkalt "sveitserostsemester". Dvs. 1 uke innføring, 3 uker fri, 2 uker påskeferie (praksis for vår del), 4 uker gynekologi etterfulgt av eksamen 15.mai, 1 uke fri, 2 uker praksis, 2 uker fri, 4 uker pediatri med eksamen 17.juni og det hele avsluttes med en uke genetikk og siste eksamen 24.juli. De to siste ukene praksis blir nok også brått til én i og med at praksisen her er totalt bortkastet tid.

Da dette var en periode hvor stort sett alt hendte på kun et lite utvalg ulike steder (merker at språket begynner å få form av noen-øl-sen-natt-skriblerier). I tillegg til språkkurset i Max Weber Haus og undervisning Im Neuenheimer Feld gikk det med en del timer på Starbucks(dagtid) og Brass Monkey(kveldstid). Brass Monkey er stampuben for Erasmus-studentene og faktisk en ganske bra sådan. Vi har faktisk til og med blitt kjent med en del folk her nede. I tillegg til oss var det fem nordmenn til på språkkurset som er de vi har mest kontakt med. I tillegg har vi jevnlig kontakt med vennene til Rüdiger som fortsatt er i heidelberg og en god blanding av andre nasjonaliteter fra språkkurset.

St. Patricks day på brass med grønn øl. Tror faktisk det er Arsenal-Hull i bakgrunn.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å beklage den dårlige oppførselen enkelte har utvist her på bloggen min. Det er trist å se at noe som er ment for å more og oppdatere blir misbrukt på denne måten. (men annet er vel ikke å forvente av en person som tydligvis har oppmuntret til opprettelse av blogg kun for å få utløp for egne tanker og følelser). Jeg er selvfølgelig profesjonell nok til ikke å nevne navn, men jeg kan si såpass som at kommentarer uten noen som helst tilknytning til innleggene jeg spanderer timer på å forme til andres forlystelse ikke ses på med snille øyne, og at navnet på personen jeg hinter til rimer litt på hasj hvis du legger til en t før s'en og fjerner j'en.Hadde det i det hele tatt vært en invitasjon til diskusjon av en eller annen form for alle brukere av denne umåtelige populære bloggen, hadde saken selvfølgelig vært en helt annen. Men denne tydelig overlagte forpestelsen med informasjon alle mennesker med noe godt inni seg helst vil glemme så fort som mulig er et slag under beltestedet, som enhver bør holde seg for god for. Men som den store personligheten jeg er, skal jeg heve meg over det og la det ligge til ettertanke, uten å henge ut noen med navn. Til slutt vil jeg bare kommentere at jeg selvfølgelig er klar over muligheten for at dette bare er et uttrykk for total mangel på kreativitet som har resultert i et frustrert forsøk på å komme opp med noe orginalt. Dette kan være et rop om hjelp.