1.2-15.2: killing time før romovertakelse

Jeg har ikke helt klart for meg hva som kommer nå, men dette er i hvertfall ment som første av X antall oppsummeringer av de 62 dagene i Tyskland før bloggens tidsalder.

Det hele startet altså som tidliger nevnt i München søndag 1.feb. 2009. Hvorfor München spør du sikkert nå i og med at det ligger ganske nøyaktig 25,6 mil sørøst for Heidelberg (i luftlinje)? Videre spør du sikkert hvorfor i alle dager vi ikke fløy til Frankfurt som er 8 mil unna eller Stuttgart som bare er 6 mil unna? Vel saken er den at med Norwegian kan man ha med en haug med baggasje, noe som er bra når man skal være borte et halvt år og er drit dårlig til å bestemme seg for hva man skal ha med. Når i tillegg sas og ryan air som flyr til Frankfurt koster hhv. en milliard og 150 kr pr kilo over 15 var valget ganske enkelt.

Jeg innser nå at med dette tempoet blir jeg vel antagelig ikke ferdig med oppsummeringa før ut i Juni en eller annen gang ,og i tillegg begynner Penguins-Hurricanes vært øyeblikk (oppdateringer gis underveis) så jeg får prøve å være litt mer selektiv med hva jeg skriver, noe jeg ikke alltid er like flink til.

I hvertfall ble det en sen kveld/natt med Super Bowl på hotellrommet i München, med øl-automat rett utenfor døra (gå fem meter ut av døra og betale en euro for halvlitern eller ta en .33 for 2,9 i minibaren på rommet. Ikke vanskelig valg) og Ingeborg liggende i senga med 39,5 i feber (men hun klaga ikke så mye så jeg fikk ro til kampen).

Toget til Heidelberg gikk mandag morgen (1-0 penguins, Tyler Kennedy!!) 09:40 og vi våknet 09:10. Med 20 minutter til togstasjon var ikke dette en fin opplevelse, men det gikk da bra. Bortsett fra et nøkkelknippe som hadde tjent som flaskeåpner i løpet av natten fikk vi med oss alt også.

Finne leilighet i Heidelberg er egentlig veldig vanskelig (har vi forstått i ettertid) men Ingeborg klarte jammen å finne noe privat på nettet fra Norge. Fikk omvisning via skype og greier. Rüdiger er en veldig bra kar på 28 år med 3 barn på 4, 6 og 8 år(!!) som har et rom på 30 kvadrat ganske så sentralt i Heidelberg med to pulter og hengekøye til 390 euro i måneden. Som sagt: bra kar!

I følge Tysklandboka mi skal visst Tyskere være veldig høflige og etter at Rüdiger møtte oss på togstasjon i Heidelberg, kjørte oss til hostellet vi skulle sove på (han reiste ikke til Portugal før 15.feb), lagde middag for oss sammen med en kammerat av ham (Moritz som vi jevnlig har kontakt med), kjørte oss opp på Konigsthul (fjelltopp med utsikt over Heidelberg) og lot oss ha alle tingene våre hos han mens vi reiste rundt i Tyskland i påvente av at rommet skulle bli klart for oss, vil jeg i hvertfall ikke nekte for at de er ganske så koselige. (1-1 svarte! streaminga har falt ut også. Svarte!)

Etter fire dager i Heidelberg som stort sett gikk ut på å finne caféer med gratis wlan for å planlegge ferie gikk turen videre til Berlin. Berlin er byen vi egentlig skulle utveksle til hvis vår kjære utvekslingskoordinator hadde gjort jobben sin. Eller det var forsåvidt ikke hans skyld akkurat det, men jeg skylder på han allikevel.

Vi skjønte fort at det var ett eller annet som skjedde i Berlin denne helgen (6.-8. feb) da nesten alle gikk rundt med røde vesker og.... ja det var vel egentlig bare det vi merket. Men vi så han unge med mørkt hår som ofte anmelder filmer på TV2 og da en annen linselus dukket opp la vi to og to sammen og fant ut at det selvføgelig var Berlinale Filmfestspiele. Fikk dessverre ikke sett noen filmer fordi alt var utsolgt.

Etter fire dager i Berlin tok vi like godt natttog videre St.Anton i de Østerriske alpene (Så slapp vi hotellutgifter for en natt, det eneste lille tegn til økonomisk tankegang så langt).

Fikk ikke så mye alpeutsikt i St.Anton siden det stort sett var overskya og snødde hele tiden, men skiforholdene var fantastiske! Har egentlig ikke noe spesielt artig å fortelle fra St.Anton -kan jo beskrive alle bakkene vi kjørte, men det blir jo liksom ikke så spennede- bortsett fra at det var drit gøy å kjøre snowboard og at det var vilt mye svensker der. Men nå er jeg så lei av å skrive at det er like greit.

Etter tre fantastiske dager i bakkene hadde det brått blitt 14.februar og på tide å komme seg tilbake til Heidelberg for å overta leilighet og være med på avskjedsfest for Rüdiger sammen med alle de tyske vennene hans. Planen hans var å feste til 05:20 da ekspressbussen til flyplassen gikk. Vi tenkte at det hørtes jo heftig ut, men nå som vi har blitt litt bedre kjent med Rüdiger har vi forstått at det betyr å pakke til han er ferdig for så å se om han rekker en liten tur innom festen sin. Denne gangen satt Ingeborg og jeg på kjøkkenet og ventet til han var ferdig ca 01:00. (Neste gang da han var en tur hjemom i mars rakk han aldri innom festen i det hele tatt)

Nå har dessverre canes snudd til 2-1 så jeg må nok trekke meg tilbake og støtte penguins de siste 20 minuttene. Neste gang skal dere få høre litt mer om livet i heidelberg, språkkurs og første semesteruke på universitetet. Det siste er det svært lite å fortelle om i og med at jeg ikke forstod et kløyva ord. Hvis dere er veldig heldige venter det også en liten godbit på tysk.

Jeg har forresten helt glemt å fortelle om hvem vi satt bak på flyet hit. Vi forstod ikke mer enn at de hadde noe med musikk å gjøre under flyturen, men vi oppdaget i ettertid reklameplakater om at de skulle spille konsert både i Heidelberg og Berlin. Jeg snakker selvfølgelig om det verdenskjente norske bandet Apoptygma Berzerk. Nå som jeg har blitt så hipp og kul datanerd har jeg selvfølgelig googlet dem også (oppmerksomme sjeler vil huske at jeg i forrige episode googlet ordet blogg). Disse (jeg synes de var forholdsvis unge) har faktisk holdt på siden -89 og gitt ut bortimot 20 cd'er og ep'er. På siden om dem på wikipedia ligger det et bilde fra konsert i Leipzig i 2004 og i og med at hjemmesiden deres ender på .de er dette tydeligvis ekte tysklandsvenner (har også observert tre plater av dem i den ene cd-sjappa vi har funnet). De er jo en norsk synthpopgruppe fra sarpsborg og anses også som opphavet til sjangeren futurepop sammen med VNV Nation så det er kanskje ikke tilfeldig at de er større i Tyskland. De har forresten en sang med i Lange flate ballær.

2-2!! Jordan Staal (hans bror Eric har forresten putta for Canes, dust)

Her står vi på Brandenburger Tor, hånd i hånd som om det va' i går......

tipper den buksa er kjøpt øst for muren for mange herrens år siden

Jeg hadde nok trengt mer enn 29 år (eller var det 28?) på å rive denne muren

ST.ANTON

YEAH!!

endte 3-2 til canes i O.T. Svarte f... Takk for meg