Tenkte å fortsette oppsummeringa og kanskje etterhvert komme fram til datoen da bloggen ble unnfanget. Det er jo en mnd siden så det er på tide. (En liten krampetrekning for sportsfanatismen akkurat nå som Crosby reduserte til 3-4 med 30,2 sekunder igjen. Men... Det varte i ganske nøyaktig 30,2 sekunder. Nå ble jeg sur igjen, mer lei meg egentlig.) Prøver på nytt: Lar sporten ligge for denne gang og flytter fokus over på dag 22 FB. Sånn, det var deilig.
Ga meg forrige gang i god tro om at jeg hadde fått med meg alt, men jeg har visst helt glemt Erasmus tur til Maulbronn og Deutsche Weinstrasse i Rheinland-Phalz(ikke langt unna moseldalen hvis det sier deg noe), det store vin-bundeslandet i Tyskland kjent for Riesling. For å gjøre det kort var dette en tur til Maulbronn (gammelt kloster/landsby der en eller annen tysk forfatter bodde(?) en stund) (veldig fint!) etterfulgt av tur langs Deutsche Weinstrasse innom en eller annen gammel borg på toppen av et fjell der bl.a. Richard Løvehjerte satt i kasjotten en stund, og St.Martin, en liten by der det hele avsluttet med vinsmaking. Verten hadde en god gammeldags "En til deg, en til meg" taktikk, og i og med at vi var ca. 30 stk. ble han ganske god og full (kan godt stryke god).
Ganske illustrerende bilde fra en av de vanvittig spennede, uendelig lange turene rundt i Wurzburg. Ivrig guide, Marianne og Øystein ser på bilder, Magnus gjesper, Joachim har antagelig hatt det mer spennende før, jeg prøver febrilsk å finne noe å bedrive tiden min med, dvs. ta bilder og han ene tyskern som er ansvarlig for turen prøver å følge interessert med. Ingeborg er antagelig i drømmeland eller noe sånt.
Dette var starten på en uke++ med mye reising som startet med dagstur til Frankfurt Fredag 20.mars. Fødebyen til Goethe som også kalles Mainhatten, da den har noen "skyskrapere" og ligger langs elva Main. Helgen ble tilbragt i Wurzburg på nok en arrangert tur (AEGEE eller noe sånt) som stort sett gikk ut på å fryse i hjel på de evinnelige lange utendørs spasserturene, der hovedmålet var å ikke bli truffet av spyttet til guiden. Fikk med andre ord mye info om historien til byen. Det eneste som fortsatt sitter igjen er at denne byen også ble bombet under 2. verdenskrig (varte i 20 minutter 16. mars 1945 og ødela 80% av byen). De hadde nemlig klart å få med seg noen småbyer i nærheten til å være med i sin by rett før krigen, og rundet derfor akkurat 100 000 innbyggere. Heldig valg i og med at alle byer med mer enn 100 000 innbyggere ble bombet.
Mandag 23. var det ny tur på programmet, i egen regi denne gangen. Turen gikk til Dresden etterfulgt av Praha. Dresden ligger i gamle øst-tyskland ikke langt fra grensene mot Polen og Tsjekkia. Byen er litt mindre enn Oslo (underkant av 500 000 innbyggere) og er kanskje en av de byen som er mest kjent for å ha blitt bombet sønder og sammen i slutten av 2. verdenskrig (nærmere bestemt natten mellom 13. og 14. februar 1945). Et tall man tydeligvis er glad i å bruke om bombingene er 80%. Også her ble nemlig 80% av byen ødelagt etter bombingen. Nå er de i gang med et massiv gjenoppbyggingsprosjekt som startet i årene etter gjenforeningen av Tyskland og er planlagt å være ferdig i 2015. Før-etter bilder er ikke overraskende det store souvenirsalgsobjektet her. Alt i alt er dette en veldig fin by og kanskje høydepunktet på vår Tysklandstur så langt. Det at hotellet vårt ikke hadde flere rom igjen av den typen vi hadde booket, og at vi derfor ble tvunget til å tilbringe våre tre netter i en suite, var heller ikke noe stort minus. Men kunne vært bedre vær.
Operaen i Dresden. Bildet over er Frauenkirche som har blitt bygd opp igjen fra grunnen etter at den ble bombet. Stod ferdig i 2005Etter tre dager gikk turen videre til praha. Her er det tydeligvis alltid turister. At vi nesten måtte gå i kø over Karlsbroa en Torsdag i slutten av mars hadde jeg ikke trodd. Men også dette er en veldig fin by, med masse brostein. Noe jeg i utgangspunktet synes er koselig, men som ikke er en fordel når man har drit vondt i fotsåla etter å ha gått altfor mye i altfor dårlige sko i en uke i strekk. Ellers kan jeg informere om at ølen fortsatt er latterlig billig selv om vi faktisk måtte ut med 10 kroner for halvlitern på en pub midt i sentrum. Morsomere da jeg var på matbutikken og kjøpte fire halvlitere for 15 kroner hvorav 6 kroner(!) var pant. Tsjekkerne burde gjøre opprør mot panten! Siste dagen i Praha var det faktisk halvmaraton og nesten 20 grader. Vi så noen kraftig pigmenterte afrikanere (valgte å bruke pigmentinnholdet i huden for å beskrive personene etter en lang diskusjon om hva som egentlig er riktig ord) komme løpene og ble veldig bekymra for hvor lenge vi måtte vente for å komme over veien. En dreven maratontilskuer ville selvfølgelig spart seg denne bekymringen i og med at det alltid er minst 20 minutter fra de kraftig pigmenterte ned til første mindre pigmenterte. Det kom til og med en blind(!) kraftig pigmentert person løpende før vi hadde sett fnerten (er det et ord?) av en med lite pigment.
Men høydepunktet fra Praha må allikevel være da vi gikk forbi en café og fikk øye på ei feit dame kledd i svart og turkis som hadde okkupert det største bordet i lokalet sammen med sine tre bamser! som selvfølgelig hadde fått hver sin stol og hver sin tallerk. Tipper det hadde vært en interessant lunsj å overvære.
mmmgulasj
Tilbake i Heidelberg nærmer det seg påske og jeg begynner å tenke på Mads' bloggoppfordring. Begynner å gå veldig surr i disse "før bloggen"-dagene så da driter jeg rett og slett i dem. Vi har i hvertfall kommet fram til starten av april, påske, sommer, grilling på Neckarwiese og praksis på H5-Pediatrisk cardiologisk avdeling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar