Ein sehr Scheisse Tag

Som jeg var inne på i det første innlegget mitt har jeg et inntrykk av at folk som blogger stort sett gjør det for å få ut litt aggresjon. I og med at jeg prøver å passe inn i mengden av bloggere verden over, kan jeg selvfølgelig ikke være noe dårligere/bedre(?). Jeg har derfor bestemt meg for å dele dagens opplevelser med omverdenen. Egentlig var ikke dagen så verst før åtte i kveld, og det fikk ikke akkurat verden til å rase sammen det som hendte da heller. Men ut i fra et helhetsinntrykk og det faktum at jeg trenger noe å krydre bloggen min med, legger jeg rett og slett godvilja til og smører litt ekstra på. Dette har vært den verste dagen i mitt liv!! I hvertfall den verste denne måneden. Bortsett fra dagen jeg hadde eksamen da. Og egentlig dagen før det også. Men denne dagen har også vært rimelig lumpen.

For å ta det hele fra starten var det sick varmt i går, noe som førte til at det var sick vanskelig å sove natt til i dag og som igjen førte til at jeg var sick trøtt da jeg våknet i dag. Ikke en bra start på en sick lang praksisdag på Frauenklinik. Es fing um 07:45 Uhr an og sju stående, grusomme, sick lange timer på operasjonssalen senere uten mat og drikke var det endelig over. Gikk til slutt ut av tellinga på hvor mange ganger det knakk i knærne og kirurgene var nær på å få en sovende Lars Jørgen å tenke på i tillegg til brystreseksjonene og laparaskopiene deres.

Etter en typisk tysk fiskemiddag (dvs. lite fisk med masse saus og veldig dyrt) satt Ingeborg og jeg oss ned for fjerde dag, om ikke på rad så i hvertfall alt i alt, for å finne et hotellrom i Paris. Da vi omsider skulle bestille bestemte det møkkahotellet seg selvfølgelig for å sette opp prisen i samme øyeblikk som vi klikket reserver. Brått 1200 spenn dyrere, men vi er seks stykker så det er da ikke så grusomt. Hotell i Paris er jo uansett et sant helvete.

Som kronen på verket, rosinen i pølsa eller som makaronien i ertestuinga (føler jeg har hørt det et sted) begynte det selvfølgelig å øsregne da vi skulle vende nese mot stammtisch på Brass Monkey. I og med at bussen hadde gått seks minutter tidligere og trikken fire minutter tidligere og det var hhv. 24 og 26 minutter til de gikk på nytt, ble det en særdeles våt sykkeltur. Kunne faktisk vri opp jakka mi da jeg kom fram og fylle opp en ganske anseelig shot med "oppvridningsvannet", hvis det er et ord. Hadde jeg hatt en liten luring (dvs. vodka e.l.) oppi der tror jeg faktisk ikke du hadde merket det. Så mye vann var det!

Og som om ikke det var nok skal jeg også i morgen være på Frauenklinik kvart på åtte. Nydelig!

Dagens tommel-opp går rett og slett til meg selv som akkurat har kommet opp med den fantastiske idéen om å være syk i morgen så jeg slipper å møte kvart på åtte. Sove sove, nydelig!
Kanskje skal jeg tylle nedpå noen brune så jeg føler meg litt dårlig også

Der var jaggu penguins klare for Stanley cup finale også. Dagen avsluttet jo i hvertfall bra! men det er jo egentlig i morgen nå da.

Dagens sitat. En eller annen NHL kommentator om ganske gamle Bill Guerin:
"Back when his beard was all pepper and not salt and pepper".
Jeg synes den var litt gøyal i hvertfall, og som vi tidligere har konkludert med er jo det alt som betyr noe.