Turist i egen by - del 1

Nei og nei. NÅ ser det mørkt ut. 2-0 til Detroit, 2-2 i kamper, Red Wings med hjemmefordel. Siste muligheten til å blogge til NHL i og med at vi drar til Paris på mandag. Og det blir nok en trist natt. Men for å gjøre det litt lystigere skal jeg ta dere med på en tur rundt i Heidelberg for å vise litt av livet her nede. (I og med at det ble en nitrist natt med en milliard utvisninger og 0-5, ble det heller drukning av sorgene med øl på verandaen framfor blogging. I og med at vi drar til Paris i morgen og videre til Hamburg på Fredag, blir det lenge til neste bloggemulighet så vi prøver igjen og ser om vi får til noe i løpet av kvelden)

Turen starter på Bismarckplatz. Egentlig ikke så mye å si om den. Til høyre er starten på Hauptstrasse, hovedgata i gamlebyen. 1,6 km shopping og dermed den lengste (iflg. Lonely Planet) gågata i Europa.

Én av to Starbuckser i Hauptstrasse. Dyr og god kaffe, deilige stoler og kanskje viktigst: ganske mange av dem. Tilbrakte det meste av våre første uker her etter språkkurs med tysk grammatikk, New York Cheesecake og Caramel Macchiato. Evt. som man ser på dette bildet med de to sistnevnte. Den tyske grammatikken glimrer med sitt fravær, og jeg må vel innrømme at dette ikke var den eneste gangen.

En av to kinoer vi har funnet i Heidelberg. Denne -Gloria og Gloriette- er den eneste som fra tid til annen viser udubbede filmer. De viser stort sett fem orginalutgaver hver mnd. Dvs. fire franske og en engelsk. Til nå har de vist "Revolutionary Road", "Australia" og "Slumdog Millionaire". Altså ikke et vanvittig bra tilbud. Kinoen består av to saler (hhv. Gloria og Gloriette), med plass til rundt 50 personer og manuelt "fratrekkbart seneteppe" (Versteht ihr?)

I den andre enden av Hauptstrasse (ift. Bismarckplatz) ligger Café Villa. Et must når man skal på drinkefylla. De har nemlig 30-40 stykker å velge mellom og Happy-hour med 4 Euro for drinkene etter(!) klokka seks hver kveld. Stort lokale, masse folk og viktigst av alt: Drinkene er store og vanvittig gode (de fleste i hvertfall)

Over til det turistene kommer for å se. Alte Brücke (Gamle broa) ble bygd for lenge siden og bomba under krigen (av tyskerne for å ødelegge for amerikanerne), men ble bygd opp igjen veldig fort (elva heter forresten Neckar og er en sideelv av Rhinen). Dette bildet er fra "inngangen" til broa, med kanskje Heidelbergs bratteste bakke (bortsett fra opp på åsene rundt da selvfølgelig). Går man gjennom porten, opp på brua og snur seg 120 grader til venstre ser man omtrent det samme som på det neste bildet. Har du veldig godt syn kan du kanskje skimte noe grønt på en husvegg ca. midt i bildet. Det grønne er et skilt der det står Brass Monkey og som henger over inngangsdøra til, ja nettopp, Brass Monkey. Irsk pub der Erasmusstudentene har stammtisch hver tirsdag.

Fortsetter man litt videre over broa og ser mot høyre, kan man se Max Weber Haus der språkkurset vårt "findet sich statt" (antagelig ekstremt dårlig tysk, men i og med at det fortsatt ikke er noen resere i tysk som har fått addressen til bloggen min (håper jeg), tar jeg meg litt friheter. Huset er det store hvite litt til høyre for midten av bildet nedenfor.

Snur man seg nå rundt og ser tilbake i retning gamlebyen ser man den andre store turistattraksjonen i Heidelberg. Slottet ble bygd på 1200-1300-tallet eller noe sånt (i hvertfall de eldste delene av det, men det er påbygd flere ganger senere). Vet egentlig ikke noe særlig mer om det enn at det var en eller annen eksentrisk konge som bodde der, men jeg vet i hvertfall at det brant i hvertfall tre ganger på 1600-tallet (1621,1689 og 1693). Dette minnes hvert år ved at de "setter fyr" på slottet og broa med fyrverkeri første lørdagen i juni, august og september. Første lørdagen i juni var i går så jeg skal prøve å få inn en film faktisk under her fra det.


Slottet "brenner"