Snart ferdig

Så ble det helikopter allikevel. Gøy. Rolig årstid for luftamulansen nå og med det vanvittig dårlige været er de ikke mye ute og flyr for tiden. Men jeg kan takke myndighetenes vaksinekåthet for at det ble en liten svipptur til Treungen. Herregud så mye skog vi har i Norge!

Dårlig tid, dårlig motivasjon, dårlig innlegg. Eller forresten. Jeg har plenty med tid, men motivasjonen er på et all time low. Siste uke i Arendal. Har bestilt togbillett til Gvarv på fredag, så første etappe på vei hjem til sivilisasjonen er i boks.

Sulten

Arendal, Here I am

Ich habe die letzte funf wochen in Arendal gewont und bleibe nur noch eine.

Sånn da har jeg mimret litt og klar for nye bloggedager. (Legger foresten ned forbud om å kommentere skrivefeil/grammatiske feil i setningen min)
Dagene tilbringes nå i Arendal for 10.semesterutplassering. Har vært gjennom seks uker i allmennpraksis, snart fem uker på lokalsykehus og har nå bare en igjen.
Målet er å få lagt ut noen innlegg i løpet av de siste sju utplasseringsdagene, men erfaring tilsier vel at det antagelig ikke blir så mange. Skal prøve å få tatt dere med på en liten rundtur i Arendal sentrum, der hovedatraksjonen må sies å være den elskede rutebilstasjonen (selv om det ikke er noe igjen av den lever den videre i arendalittenes hjerter). Det skulle også gjerne vært et lite innlegg om luftambulansehospitering. Men i og med at de bestemte seg for å bytte motor på helikopteret akkurat den dagen jeg skulle være med ble dessverre ikke det noe av. Er ikke bare gøy i utplassering. Noen oppgaver må man gjøre også. De består i 10 innkomstnotater, 5 epikriser og noen (u)KLoK(e) oppgaver. Kanskje kommer det noen oppdateringer på ståa der også.
Til sist i dag vil jeg opprette en ny spalte. Denne tar for seg alle kjendisene jeg har kommet i kontakt med i løpet av utplasseringen, det være seg under konsultasjoner på allmennlegekontor, sykehustrapper, visitter eller intime rektaleksplorasjoner. Dessverre må jeg nok pga. denne totalt idiotiske taushetsplikten, gjøre noen vrier for å omgå den på best mulig måte. Grenser og smutthull skal hhv. overskrides og benyttes så dirskret som mulig.

Topp 5 kjendiser fra utplassering (Navn er fjernet av hensyn til taushetsplikt)
1.
2.
3.
4.
5.

Sidney Crosby carries Olympic torch in Nova Scotia

http://www.nhl.com/ice/news.htm?id=506631



Latskapen har nådd nye høyder. Det er antagelig dagens innleggsinnsats spesielt, og bloggen generelt et godt eksempel på. Bør bemerkes at det er jobben det er lagt i dagens innlegg jeg sikter til og ikke innholdet. Innholdet er krutt! Synd at de to-tre (meg inkludert) som fulgte bloggen en gang i tida antagelig har glemt den (nesten meg inkludert)

Én om dagen meg i ræva!

Hvorfor har ingen fortalt meg at det er et sant hælvete å pakke etter et halvt år i utlandet? Den siste uka har vært en stressende og hard kamp mot kiloene, sporadisk avløst av abschied-parties for andre erasmusere som har dratt hjem. Ut fra min samlede mengde søvn de siste dagene skulle man faktisk tro at det kun har gått et par dager og at jeg derfor har holdt løftet om ét innlegg daglig.
Akkurat nå utnytter jeg en av Ingeborgs lange opphold i dusjen til å ta meg en velfortjent femminutter med en duggfrisk Radler. Siste dag i Heidelberg i dag før turen går til Berlin i morgen tidlig. 40 kg hver, et snowboard og antagelig et par poser på et smekkfult, feriestemt tysk tog -som for øvrig er kjent for å ha drit dårlig baggasjeplass- skal nok gi denne uken en avslutning med smak av ultimat satan.
Vi blir altså i Berlin fram til Torsdag så hvis noen har venner i Berlin for tida som har lyst til å ta med seg litt ekstra baggasje hjem skal ikke vi stå i veien for at den drømmen kan gå i oppfyllelse.

Da får jeg si takk og farvel for denne omgang og håpe det er internettmuligheter på hotellet i Berlin. Hvis ikke er det nok stor fare for neste innlegg skrives på norsk jord. Tar bøtter med selvkritikk for mangel på verdige avslutningsinnlegg, men jeg kan i hvertfall benytte muligheten nå til å takke Ingeborg for utallige tilfeller med rettskrivningshjelp. Få noen cosinuser og vektorer inn i rettskrivninga så skal du se jeg kan bli flink i det en gang jeg også. Inntil det setter jeg svært stor pris på hjelpen din:) Ellers vil jeg takke de to M'ene, Martin og Mads for mange fine kommentarer. Og da har jeg vel dekket så og si hele bloggens leserskare i denne takkerunden.

Turist i egen by del 2 har dessverre falt ut grunnet alt for høyt bildebehov og det er også et par andre idéer som aldri har blitt realisert, men det er muligheter i Berlin, håper vi. Og som Ingeborg korrekt har påpekt: "du klarer ikke å slutte med den bloggen når vi kommer når vi kommer tilbake til Norge du!" Og det kan vel stemme, så det blir vel muligheter for å ta igjen det tapte. Med andre ord: Ingen grunn til fortvilelse.

Lykke til i morgen Lars Jørgen...... Tusen takk!

"En blandings og litt tousand island"

Norge har orginale gode produkter som solo (mye bedre enn Fanta!!), Villa Farris, Mozell og sikkert litt til. Hva har de i Tyskland? Jo de har blandings av alt som kan blandes. Mezzo Mix (cola og appelsinjuice), Jack & cola (ikke så veldig rart kanskje, men artig at de selger det på egne bokser), Radler (50-50 øl og sprite. Faktisk ganske godt, men ikke mer enn et par halvlitere. Og som Mads har påpekt, antagelig enda bedre på tog), Desperado (Tequila og øl), øl og cola, øl og pasjonsfrukt...... og sikkert masse mer jeg har glemt. Øl med allskens tilsetninger er tydeligvis en slager, det være seg lime, cola, fanta, sitron......and the list goes on.

Bayerntur og pakking. 10 days and counting

Det nærmer seg veldig nå. Faktisk så mye at jeg dag for dag tilbringer min siste av de respektive ukedagene i Heidelberg. Det var først da jeg stod i køen for å kjøpe min daglige sixpack med Krombacher det virkelig slo meg. Hadde et lite hellig øyeblikk da den 60 år gamle bestemoren i kassa på Penny smilte til meg og ba om 4 euro for de seks halvliterne jeg nå sitter og konsumerer. 4 euro!!! Under 40 spenn for tre liter øl! Og dette er til og med den dyre ølen! Jeg har nevnt dårlige ting med Tyskland tidligere, men latterlige lyskryss, butikker uten handlekurver og politi som gjør alt for å skrive ut bøter klarer allikevel ikke å ødelegge for den herlige følelsen det er å betale 1800 kroner i husleie, 7 kroner for en halvliter i butikken, 25 på byen, 35 for store deilige drinker, spasere gjennom Hauptstrasse med en iskald i hånda mens man skåler til snuten, ha 9 uker undervisning i løpet av et semester og alt det andre som har gjort dette til et herlig halvår.

Men det nærmer seg ubønnhørlig hjemreise og jeg har da et håp om en siste innspurt med en ekstrem akselerasjon på innleggfrekvensen. Går vi for en daglig? Vi tar munnen litt full og går for det. Kan kanskje bli problematisk på onsdag siden vi skal drikke Hauptstrasse entlang på tirsdag (dvs. å ta med en bøtte med alskens spritsorter og lage drinker på alle gatehjørnene gjennom Hauptstrasse. Den er forresten 1,6 km lang). I tillegg skal vi spise hos Davide (en artig italiener) på onsdag kveld. Men vi skal prøve å blogge litt allikevel.

Sak to på dagsordenen er Bayernturen vår. Husker ikke om jeg har vært inne på det før, men vi har i hvertfall kjøpt oss et mini-interrail pass og har derfor tilbragt den siste uka på reisefot. Turen har gått rundt i Bayern i en god gammeldags 1-1-2-3 formasjon (antall dager) i hhv. Rothenburg ob der Tauber, Nürnberg, Berchtesgaden og München. For å ta kortversjonen bestod turen stort sett av Nazisme, bilder, shotteglass og øl. Det er i hvertfall de tingene som akkurat nå renner meg i hu (er ikke det et uttrykk?). For å ta en litt lenger versjon.....

Mandag: Rothenburg. 12000 innbyggere. Godt bevart middelalderlandsby. Veldig fin by. Stygg elv. Grusomme "kjeks-godte-baller" (Tydeligvis noe Rothenburg er kjent for. Det heter Schneeballe og smaker ikke godt)

Tirsdag: Nürnberg. Var planlagt til å bli en av hovedbyene i riket til Adolf (sammen med Berlin, München, Wien og en by til). Kom aldri lenger enn til å filme naziopptog ved Zeppelintribunene. Men ambisjonene var det absolutt ikke noe å si på. Ble bl.a. planlagt et stadion med plass til 400000 mennesker(!), men som det meste Hitler planla ble det ikke noe av. Kom noe i veien. En krig og sånn.Før-etter bilde. Du kan jo prøve å gjette hvilket som er når. Skal vel ikke by på store problemer

Onsdag-Torsdag: Berchtesgaden. Nasjonalpark i det sør-østre hjørnet av Tyskland. Vanvittig fint området i den tyske delen av alpene med tysklands høyestliggende innsjø, høyeste fossefall, tysklands nest høyeste fjell (Watzmann på ca. 2700 m) og selvfølgelig litt nazihistorie. Mest kjent i den forbindelse er "Ørneredet". Hytta som Hitler fikk til 50 årsdagen sin av Martin Bormann, uten at jeg kan skryte på meg å vite hvem han var. Tipper Nazist av et eller annet slag. Ørneredet har blitt til restaurant og ved å kjøpe noen sykt dyre bussbilletter kan man komme seg opp dit. Vi gjorde selvfølgelig det. Dag to tok vi beina fatt og kom oss litt inn i alpene. Først med båt over Königsee og deretter til fots opp til Obersee.

Hytta til Hitler over og Obersee under

Fredag-Søndag: München. Tysklands tredje største by mest kjent for øl og tysklands "beste" fotball-lag. Tre slappe dager hvor ganske lite ble utrettet, men vi fikk sett litt, kjøpt litt, spist litt tysk mat og drukket noen litere. Kort og godt det man skal gjøre i München. Vi fikk til og med skrevet på skjorta til en som skal gifte seg.
Ingeborg setter til livs noe ribbelignende med Knödel. Godt!

Siste dagen gikk mer eller mindre ut på å sitte på Hofbrauhaus (Stor ølstue med plass til flere tusen mennesker og et av de seks bryggeriene som serverer øl til oktoberfest) og vente på å ta toget hjem til Heidelberg. To litersmugger og en halvliter før klokka sju. Det er vel sånn livet i München skal være. Under er hylla de tok glass fra når man bestilte litersglass. Plass til 966 stykker. Artig

Katerdag

Sitter her og streamer Tour de France og tenkte tilbake på hockeydagene i mai og juni. Savnet plutselig å blogge med adthe.net i bakgrunn, så jeg tenkte at jeg kan jo prøve en gang til. Mistenker at dette innlegget kommer til å blir skrevet i flere etapper i og med at jeg er litt bakfull, litt sliten og litt rastløs. Er det abstinenes kanskje? Satser på at alkoholen fortsatt ikke har blitt så viktig for meg. Jeg sitter altså her og følger spent med på om det blir noe gult på Hincapie. Får håpe det så Columbia får muligheten til å slite seg ut litt på å forsvare den de neste dagene. Ser dårlig ut. Mtp. den grønne trøya kan jeg forresten tenke meg at det har blitt påpekt og utdypet gang på gang av de norske kommentatorene at: "Det er ingen spurtetrøye! Det er en POENGtrøye!". Men nok om det.
Hadde siste eksamen på torsdag (forhåpentligvis). To og en halv uke med hard lesing har blitt avløst av til nå to dager dynket i alkohol. Blir antagelig litt i kveld også før vi skal prøve oss på en liten semi-interrail. Tog er jo psykodyrt her i Tyskland så nå har vi gått til innkjøp av One Country Pass. Det vil si at vi kan kjøre masse tog seks valgfrie dager i løpet av en mnd. Vi starter med en uke på farta med alt Tyskland har å tilby. Rothenburg på mandag. Liten bevart middelalderby med ca 10000 innbyggere før vi pløyer gjennom resten av Bayern med netter i Nürnberg, München og Berchtesgaden. Sistenevnte er en by omgitt av en nasjonalpark med samme navn i sørøstre hjørne av Tyskland. For de som er mer interessert i historie enn natur er dette stedet anatgelig mest kjent for Hitlers "Ørnerede" som han fikk i gave av Martin Bormann i -39. Dette er nå gjort om til en restaurant hvor alle inntektene går til veldedige formål.

Det gikk dessverre som jeg "forutså" at Hincapie akkurat ikke fikk gult. 5 sek bak. Og i følge de engelske kommentatorene virker det også som om Cavendish ble diska pga. sin oppførsel i spurten. Da er det brått 18 poeng mellom og fjelletapper venter så da ser det jo bra ut for Thor. Alle norske nettsider sier fortsatt at cave tok et poeng på Thor, men vi får vente å se. Med den farten jeg har lagt for dagen får vi nok vite det i god tid før jeg får lagt ut dette innlegget.

Må bare unnskylde for det veldig lite interessante innlegget jeg leverer i dag. Skylder på øl og vin i går.

Nå har i hvertfall Dagbladet funnet ut at Hushovd vil protestere og VG skiver at Cavendish er fjernet fra noen av listene. De skriver at han tilsynelatende skal ha mistet sin 12(?) plass. I neste setning står det at han og Hushovd kjempet om 13. plassen. Ikke toppjournalistikk dette. Lenger ned i samme artikkel skriver de at ifølge Velonews har arrangørene plassert Cavendish sist før de avslutter med konklusjonen: Dermed har Hushovd 217 poeng og Cavendish 213.

Nå har de endelig fått orden på det her. Dagbladet først ute. Cavendish diska. Hushovd har 218, Cave 200.
Dette går så traurig nå at jeg rett og slett setter strek for i dag og satser på at Powerbaren i kveld ikke blir så heftig at det blir like dårlig innsats på bloggen i morgen.

Superduper kort

Vi bare takke for den enorme entusiasmen dere har vist til meningsmålingene jeg har lagt ut. Hele fire personer har avlagt stemme. Saken blir jo bare tristere av at halvparten av stemmene er avgitt av meg selv. Takk til Ingeborg og Mads(?) for de to siste.

Et lys i sikte

Da har vi en dato. En etterlengtet dag for mange vil jeg tro. Dagen er 6.august. Nok en gang vil det bli ville tilstander på Gardemoen. Jeg forventer Rybaktilstander uten sidestykke. Hva skjer så den sjette dagen i den åttende måneden det herrens år tyvehundredeogni lurer du kanskje? Jo det skal jeg si deg. Like før elleve på formiddagen kommer det tuslende to utlandsfarere, sannsynligvis neddynget i baggasje. Tar jeg ikke mye feil vil antagelig en av dem også bære på pose fylt opp med Tobbelone og Bamse Mums også. Og for de av dere som er litt tregere i toppen enn oss andre (må vel faktisk ligge under 3.prosentilen for ikke å ha forstått det ennå) kan jeg røpe at det er Ingeborg og meg selv som er de omtalte personene. Forhåpentligvis har ikke alle dratt tilbake til sine respektive studiebyer ennå.

Det er søndag kveld. Torsdag har vi eksamen. Jeg gleder meg kan du tro. Vel, egentlig ikke. Hodet mitt er derfor fylt opp med leukemier, kikhoster, coxitis fugaxer og alt det andre småbarn kan finne på å skaffe seg. Det er med andre ord litt dårlig plass for artige bloggehistorier for tida. Så i og med at dere antagelig ikke interesserer dere så mye for forskjellen på lumbalpunksjonsfunnene ved viral og bakteriell meningitt skal jeg gjøre det kort i kveld. Men dere har i hvertfall fått et lite innblikk i hva jeg bedriver søndagskvelden med. Og er ikke det halve poenget med denne bloggen så vet ikke jeg.

Tommel...... Vi har stort sett vært veldig asosiale innesittende studenter de siste dagene, så for å få tomler nå for tida er man faktisk nødt til å ha utmerket seg på en av de svært få internettsidene jeg tråler dagen lang for å drømme meg bort fra pediatrien for en stakket stund. Hvem skal få tommel i dag? Tja, skal vi si Mame Biram Diouf? Ja, det gjør vi. Han kan dele den med Indridi Sigurdsson. Trenger vel neppe å si at det her er snakk om tomler opp! Det er jo innlysende.

Sjalabais

Kinderegg minus en ting. Dvs. to ting. Trist og fint på en gang.

Dagen starter med en litt trist sak. Mine advarsler er tydeligvis ikke mye verdt, og som den tøffe og rettferdige personen jeg jo er, kan jeg ikke la slike hendelser som nå har oppstått gå upåaktet hen. Jeg må være knallhard i min rolle som bloggdiktator og la advarselbrytere få straffen sin. I og med at tomler opp ikke er noe man bare kan slette sånn helt uten videre, innfører jeg tommel-ned offisielt her og nå slik at denne "utmerkelsen" også skal komme fram i lyset (evt. henges ut i lyset (eller mørket) som jo er det som blir gjort med de som kommer på denne lista). Den funger i bunn og grunn som en tommel-opp bare (åpenbart) med motsatt fortegn. Styret har også besluttet at lyskryssmakern i Tyskland skal slippe unna, da tommel-ned ennå ikke var offisielt innført da han begikk sin ugjerning. Og fordi han antagelig har så lav IQ at han ikke kan stilles til ansvar for sine gjerninger. Hvem som er den uheldige (egentlig ikke uheldig sondern (lurer på hva det betyr? Hvorfor ikke prøve en av våre ny tjenester? Link til ordbok i margen) stakkarslige unnskyldingen av en person) vil jeg vente med å avsløre til slutten av bloggen bare sånn at dette skal synke ordentlig inn og for den aktuelle personen være et vedvarende uromoment gjennom hele dagens blogglesning.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å ha et bildeeldorado fra Siri-Mads besøk i dag, men siden ting har oppstått (hint, hint) bestemte jeg meg egentlig for å gjøre noe helt annet. Men siden turist i egen by del 2 fortsatt er det neste på "to do" lista mi og da jeg immer wieder (hint, hint......skal hjelpe deg. Se link) ikke har noe bra bilde av neckarwiese og jeg ikke akter å lage en del 3 bare på grunn av det, blir det trotzdem (den klarer du kanskje uten link) bildeeldorado.

Sliten Mads og sliten Siri som faktisk var så slitne at de gikk i oppløsning da de kom fram

Herreggud, turister ass!! Her har Mads gått inn i Brass Monkey (ja, samme navn som puben vår) som står foran gamlebrua. Skal visst bety et eller annet å gjøre det der. Sikkert å komme tilbake til byen eller noe sånt.

Enda flere turister. Her er Siri og Mads på Heidelberg slott i ferd med å tømme verdens største vinfat. 228000 liter vin. Det er mye det! Det morsomste var å lure Mads til å tro at et annet fat som er ca tiendeparten av dette var det store fatet vi hadde fortalt om på forhånd. Det var gøy det! (Det siste var det den nerdete turistguiden i meg som skrev. Tror guidene på slottet har svart belte i å lure folk om det)

Tysk middag etterfulgt drinkefylla på Villa. Å herregud så full jeg ble den kvelden. Var på Vetter på øllefylla etterpå, men har dessverre ingen bilder. Tror Mads har et ganske så fint bilde derfra.

James Bond i følge Mads, homogutt i følge Siri. Egentlig var det vel bare en margarita med masse masse salt på kanten. God i følge Mads, ikke god i følge Siri som forsåvidt ikke smakte så mye selv, men tolket det ut i fra stemmen og grimasene til Mads.

Zoo. Dovendyr er jaggu ganske artige dyr. Sjøløver er også gøyalt. Her er gigantiske Henry i ferd med å vise at de ikke bare kan spille med ballen, men også spise den. Herregud så stor han var!

Vi nærmet oss etterhvert Mads' likesinnede. Vi hadde en ganske lang diskusjon om hvorfor de har en så vanvittig stor rumpe. Var det fordi det skal være så barskt med stor, stygg og rosa rumpe? Lurte en stund på om han holdt på å føde et eller annet, men det eneste som evt. fødes er nok en rumpe til. Kanskje Anders "Jørgen Røed Ødegård" Pedersen har noen synspunkter? Når man vet hovedstaden på Madagaskar burde man også kunne litt om sjimpansenes rumper

Mads traff til og med en gammel flamme. Hun ville av en eller annen grunn ikke si noe. Er tydeligvis langsint. Til og med Mads' iherdige forsøk på litt "takk for sist klining" gikk til dass. For min del kan dette like godt være broren hennes. Disse bergenserne ser helt like ut for meg. Bra at du har funnet deg en østlandsjente Mads!!

Det var veldig koselig at dere ville besøke oss, men det viktigste var selvfølgelig å få en unnskyldning til å drikke enda mer alkohol. Siste kvelden ble avsluttet med en øl langs Neckar etterfulgt av Radler og Kölsch-krans på Brass Monkey.

Det var det. Tilbake til den triste saken. Vi skal faktisk ikke hoppe så langt. Kan si så mye som at personen vi skal fram til har figurert ganske så mye allerede i dette innlegget. Det gjør det hele enda vanskeligere Egentlig kan man jo ikke klandre han. Han mener det antagelig ikke vondt. Han er jo ikke bergenser engang sondern(!) en stakkarslig nordlending som tydeligvis har blitt manupulert av de utspekulerte bergenserne før han fikk på plass litt barskt østlandsmot. Men allikevel kan man ikke misslike han!! En god gutt i bunn og grunn, MEN altså nå en godgutt med en tommel NED!!

Hvem er han? Jo det skal jeg fortelle deg. Han lyder navnet MADS!!!!! TOMMEL NED!!!!

Nr. 2

Herregud!! To innlegg på en og samme dag! Hva gir du meg? Egentlig hadde jeg planlagt et bildeskred på SiriMads-besøket, men siden det er så drit kjedelig å laste opp bilder går jeg videre til neste punkt på lista.
Neste punkt er visst Turist i egen by del 2, men siden det også forutsetter en del bilder hopper vi glatt over den også.
Hvor er vi da? De av dere som husker ekstremt godt minnes sikkert bloggen jeg skrev 17.april. Den skulle egentlig ta for seg irriterende ting i Tyskland, men pga. norske nettavisers grusomme eliteserieguider ble det i stedet det jeg skrev om. Husker ikke helt om jeg har skrevet om dette i ettertid, men det er uansett et par ting som er så ræva med dette landet at det fortjener å stå på trykk både en, to og kanskje til og med tre ganger.
Mitt mest brukte uttrykk i løpet av dette halvåret er antagelig: "Å herregud så dårlig jeg er i tysk!!" Men det som topper irritasjonslista er uttrykket som sikkert har blitt sagt vel så mange ganger.
1. Fy faen så jævlig dårlig lyskryssene er i dette landet!!! Det er sannsynligvis ikke akkurat sånn jeg har sagt det hver gang, men den røde tråden i disse utbruddene er i hvertfall ordet "lyskryss" godt pakket inn i en haug med banneord.

Time-out. Nå ringte akkurat Øystein (en annen utvekslingssyudent her nede) og sa at det blir zum Teufel-tur. Zum Teufel er et utested som egentlig ligger i en enebolig eller noe i den duren rett borti gata her. Såpass godt skjult at det tok et par måneder før vi i det hele tatt visste om det. Det skal visst i hvertfall være ganske artig der. Vi får se.

Fortsettelse følger

Zum Teufel var faktisk veldig bra. Hengekøyer i hagen, billig øl og faktisk ganske så kul musikk. Kan anbefales!
Men tilbake til lyskryssene. Det er litt vanskelig å forklare, men poenget er i hvertfall at på vei inn mot alle tyske -eller i hvertfall Heidelbergske- lyskryss skal veiene deles opp så mye som mulig. Dvs. at alle som skal til høyre ligger i én fil, venstre og rett fram har én fil (noen ganger hver sin), de som kommer fra høyre har én fil å kjøre inn i og de fra venstre har sin. Alle disse filene er selvfølgelig adskilt med små midtrabatter eller øyer eller hva det heter og fotgjengerfeltene mellom disse har selvfølgelig lys. Dvs. at man brått har fire lysregulerte fotgjengerfelt for å komme seg over én forbanna vei!!! Dette er forsåvidt fortsatt ikke så ufattelig hårreisene, men det som gjør at jeg tviler litt på den åndelige utviklinga til den retarderte personen som har lagd disse lyskryssene er at disse fire fotgjengerovergangene overhodet ikke er synkronisert til å lyse grønt på likt! Hva har du da? Jo det skal jeg si deg! Du har fem totalt bortkasta minutter hver jævla morgen som kun består av å forbanne den gjøken av en person som skapte dette helvete.
Jeg er ikke ferdig. Hadde bare de "trykk-her-hvis-du-vil-over-veien" knappene på fotgjengerovergangene hatt noen som helst funksjon hadde jeg i hvertfall sett et snev av IQ i disse overgangene, men de har jo faen meg ikke det engang. "Trykk her" står det. Men det eneste det gjør er at det i det hele tatt blir grønt for fotgjengerne når det er rødt for bilene. Er det ikke en bil i mils omkrets skal du allikevel vente de forbanna tidinnstilte 90 sekundene før det blir grønt. Det som skjer hvis du ikke trykker er at du står og kåler med rødt lys samtidig som bilene har rødt. Da har jo alle rødt! Hvem skal gå/kjøre da?!? Ingen!! Det er jo rødt!!
Hadde det bare vært greit å gå på rødt hvis ikke det er en bil i nærheten eller de står og venter på grønt. Men neida. Her i tyskland skal tydeligvis alt innen politiet finansieres gjennom bot til alle som går, sykler eller kjører på rødt. Personlig har jeg blitt stoppet av politiet (faktisk bare) én gang. Da var klokka to på natta på en hverdag, uten en bil (eller et menneske) i nærheten, bortsett fra tydeligvis en politibil. Jeg ble vinket inn, bedt om å blåse, hadde 1,15 i promille (grensa er 1,5 for å sykle) men slapp faktisk med en advarsel grunnet mine fremragende "jeg er turist"-forklaringsevner. Men jeg fikk streng beskjed om aldri å gjøre det igjen. Sånt gjør man ikke i Tyskland het det. Ei tysk venninne av oss har fått 120 euro i bot for å gjøre omtrent akkurat det samme.

Synes det var nok klaging for i dag. Er faktisk ikke så utrolig mye å klage på her nede. Mye mer positivt. Alkohol er jo et nærliggende eksempel i den sammenheng. Kan nevne at veldig mange av matbutikkene ikke har handlekurver. Det er litt rass. Kun gigantiske handlevogner.

Ellers ler jeg godt av gode gamle Norge i kveld. Ran av en bokhandel med saks og en mann i 80-åra på flukt fra gamlehjemmet i en elektrisk rullestol på motorveien. Ubetalelig!
Bare litt skuffa over Dagbladets dårlige utnyttelse av opplagte ordspill. En kar som heter Berget utligner for Lyn rett før slutt og alt de finner på er trauste: "Berget reddet ett poeng for lyn". Han er vel ikke kjent nok, eller bra nok, til å få ordspilloverskrift. Kan jeg foreslå "Lyn slår (seg) ned i bunn" som lett kan endres til Lyn slår ned i 1.divisjon om et par måneder.

Må sove. Lang dag med masse undervisning og tyskeksamen(!) på språkkurset i morgen.

Lett blanding

Finværet kom med Siri og Mads forrige uke og nå er det endelig bare sol, sol, sol, sol og varmt. Eneste minus er at vi har en forbanna eksamen å lese til. Men nå har vi jo omtrent hatt et halvt år fri så da er det vel vår tur til å lide litt. Tusen takk forresten til Mads og Siri! Håper dere hadde det like artig som oss mens dere var her nede. Selv om du har fått en tommel-opp for det før skal du i kombinasjon med kommenteringsiver få en tommel til.

Mandag for to uker siden startet pediatriundervisningen og 16.juli er det eksamen. Vi er med andre ord ganske nøyaktig halvveis. Faktisk litt over halvveis siden eksamen er på torsdagen. Men egentlig litt under halvveis siden vi ikke leste noen ting mens Siri og Mads var her og derfor teller ikke de dagene.
Bra ting: Vi slipper muntlig eksamen siden vi er utvekslingsstudenter. Flott!! Spesielt med tanke på den fantastiske opplevelsen jeg hadde på smågruppe undervisning i går. Vi er tre på hver gruppe og da de to andre hadde bestemt seg for å ikke møte i går stod jeg brått alene med legen. Jeg fortalte jo selvfølgelig om hvor dårlig tysken min var og tenkte at jeg kanskje skulle lure meg unna og få fri siden jeg på ingen måte er skikket til å snakke med pasienter på tysk (vanligvis står jeg bare å nikker og smiler, mens de andre på gruppa mi snakker med pasientene). Men akkurat de setningene om at tysken min er dårlig begynner jeg faktisk å bli veldig flink til å si. Så legen trodde selvfølgelig ikke på meg, og ga meg heller et ark, viste meg rommet der pasienten var og ble borte i ti minutter mens jeg kunne snakke med pasienten, på tysk. Gøy!
20 grusomme, tyskstotrende minutter senere kom han tilbake og ba meg gi et kort sammendrag, på tysk. Gøy! Og etter det var det undersøkelse, på tysk. husker ikke helt hva som skjedde etter det, men jeg lever da fortsatt.

Tommelskred i dag. Martin fortjener også en tommel synes jeg. Kommentarer er gøy!

Ellers må jeg gi rom for en liten annonse i dag. Jeg søker nemlig en reiseglad, øltørst person som kunne tenkt seg en svipptur til Tyskland, med veldig lite baggasje (det er faktisk nesten et kriterie). Resten av oppgaven består i å hjelpe meg med å få med meg tingene mine hjem. Jeg har så forbanna mange ting! Kan friste med husly, barskaptømming, billig øl, Tysklands varmeste by (Har nemlig hørt rykter om at kulda er på vei til Norge) og masse baggasje til hjemturen. Regner selvfølgelig ikke med å få noen positive tilbakemeldinger, men da har jeg i hvertfall gjort en innsats for å få med meg alt jeg har hjem.

Ellers nærmer det seg slutten på Tysklandsoppholdet vårt, så jeg skal prøve å skru opp bloggefrekvensen litt. For å få til dette håper jeg på masse sammarbeidsvilje (dvs kommentering). Det er mange tomler-opp igjen å dele ut. Og det er ganske så tett i toppen mener jeg å huske. Alt kan skje.

4 x Å herregud og 1 tommel-opp

Å herregud. Penguins slo jaggu de ekle, stygge, gamle, skjeggete, tildels rødhårede svenskene i Detroit!! Sykt. Ja jeg vet det ikke er så spennende, men nå er sesongen ferdig så dette blir uansett siste gang.

Tredje gang Pittsburgh vinner. Tredje gang de vinner etter å ha tatt på "Prince of Wales-pokalen", som går til vinneren av eastern conference (overtroen skal ha det til at man ikke må ta på den. Det er ikke den man er der for å vinne. Det bringer visstnok ulykke og gir dårlig form i Stanley Cup. Crosby tok forresten ikke på den i fjor. Altså tvilsom den teorien). Tredje gang de avgjør på bortebane. Crosby er med sine 21 år tidenes yngste kaptein til å vinne. Femte gang i historien (mener jeg å huske en eller annen kar sa for noen uker siden) et lag vinner Stanley Cup etter å ha ligget under 2-0 i kamper. Første gang siden 1979 uansett sport som spilles best av 7 i USA (dvs. basket, baseball og hockey) at et lag vinner på bortebane i kamp nummer 7. Forrige gang var Pittsburgh Pirates i baseball. Mye fint quiz-materiale det her.

Å herregud. Startet med Pediatri i dag. Et ekstremt slapt semester skal krones med et fire uker langt helvete. Til nå tror jeg vi nesten har vært flere dager på ferie utenfor Heidelberg enn vi har hatt dager med undervisning. Men så har vi hatt grusom kjedelig praktikum i tillegg da. Heldigvis pleier barneleger å være koselige. Får håpe de fortsetter med det litt til!

Å herregud jeg hater Real Madrid!!!

Å herregud så forbanna dårlig vær det er her for tida. Ble kanskje litt bortkjemt etter 3 uker rundt påske med sol og 25 grader hver dag og noen ganske deilige perioder innimellom etter det også. Midten av Mai var helt vill. Men nå de siste ukene har det jo vært drit dårlig! Hva gir du meg? Tysklands varmeste by meg i ræva. Det er jo snart Juli!!! Ok, så har vi riktignok vært bortreist i 10 dager de siste tre ukene. Og i slutten av forrige uke var det helt greit. Men i går! Da regna det da! Og det har jaggu ikke vært noe å skrive hjem om i dag heller!

Dagens tommel-opp går til Martin Andresen rett og slett fordi han er en knakandes bra kar, og fordi han fortjener litt skryt for det han gjør også. Enga på fjerde og Lyn på siste. Tippeligaen er vakker for tida.

Turist i egen by - del 1

Nei og nei. NÅ ser det mørkt ut. 2-0 til Detroit, 2-2 i kamper, Red Wings med hjemmefordel. Siste muligheten til å blogge til NHL i og med at vi drar til Paris på mandag. Og det blir nok en trist natt. Men for å gjøre det litt lystigere skal jeg ta dere med på en tur rundt i Heidelberg for å vise litt av livet her nede. (I og med at det ble en nitrist natt med en milliard utvisninger og 0-5, ble det heller drukning av sorgene med øl på verandaen framfor blogging. I og med at vi drar til Paris i morgen og videre til Hamburg på Fredag, blir det lenge til neste bloggemulighet så vi prøver igjen og ser om vi får til noe i løpet av kvelden)

Turen starter på Bismarckplatz. Egentlig ikke så mye å si om den. Til høyre er starten på Hauptstrasse, hovedgata i gamlebyen. 1,6 km shopping og dermed den lengste (iflg. Lonely Planet) gågata i Europa.

Én av to Starbuckser i Hauptstrasse. Dyr og god kaffe, deilige stoler og kanskje viktigst: ganske mange av dem. Tilbrakte det meste av våre første uker her etter språkkurs med tysk grammatikk, New York Cheesecake og Caramel Macchiato. Evt. som man ser på dette bildet med de to sistnevnte. Den tyske grammatikken glimrer med sitt fravær, og jeg må vel innrømme at dette ikke var den eneste gangen.

En av to kinoer vi har funnet i Heidelberg. Denne -Gloria og Gloriette- er den eneste som fra tid til annen viser udubbede filmer. De viser stort sett fem orginalutgaver hver mnd. Dvs. fire franske og en engelsk. Til nå har de vist "Revolutionary Road", "Australia" og "Slumdog Millionaire". Altså ikke et vanvittig bra tilbud. Kinoen består av to saler (hhv. Gloria og Gloriette), med plass til rundt 50 personer og manuelt "fratrekkbart seneteppe" (Versteht ihr?)

I den andre enden av Hauptstrasse (ift. Bismarckplatz) ligger Café Villa. Et must når man skal på drinkefylla. De har nemlig 30-40 stykker å velge mellom og Happy-hour med 4 Euro for drinkene etter(!) klokka seks hver kveld. Stort lokale, masse folk og viktigst av alt: Drinkene er store og vanvittig gode (de fleste i hvertfall)

Over til det turistene kommer for å se. Alte Brücke (Gamle broa) ble bygd for lenge siden og bomba under krigen (av tyskerne for å ødelegge for amerikanerne), men ble bygd opp igjen veldig fort (elva heter forresten Neckar og er en sideelv av Rhinen). Dette bildet er fra "inngangen" til broa, med kanskje Heidelbergs bratteste bakke (bortsett fra opp på åsene rundt da selvfølgelig). Går man gjennom porten, opp på brua og snur seg 120 grader til venstre ser man omtrent det samme som på det neste bildet. Har du veldig godt syn kan du kanskje skimte noe grønt på en husvegg ca. midt i bildet. Det grønne er et skilt der det står Brass Monkey og som henger over inngangsdøra til, ja nettopp, Brass Monkey. Irsk pub der Erasmusstudentene har stammtisch hver tirsdag.

Fortsetter man litt videre over broa og ser mot høyre, kan man se Max Weber Haus der språkkurset vårt "findet sich statt" (antagelig ekstremt dårlig tysk, men i og med at det fortsatt ikke er noen resere i tysk som har fått addressen til bloggen min (håper jeg), tar jeg meg litt friheter. Huset er det store hvite litt til høyre for midten av bildet nedenfor.

Snur man seg nå rundt og ser tilbake i retning gamlebyen ser man den andre store turistattraksjonen i Heidelberg. Slottet ble bygd på 1200-1300-tallet eller noe sånt (i hvertfall de eldste delene av det, men det er påbygd flere ganger senere). Vet egentlig ikke noe særlig mer om det enn at det var en eller annen eksentrisk konge som bodde der, men jeg vet i hvertfall at det brant i hvertfall tre ganger på 1600-tallet (1621,1689 og 1693). Dette minnes hvert år ved at de "setter fyr" på slottet og broa med fyrverkeri første lørdagen i juni, august og september. Første lørdagen i juni var i går så jeg skal prøve å få inn en film faktisk under her fra det.


Slottet "brenner"

Ein sehr Scheisse Tag

Som jeg var inne på i det første innlegget mitt har jeg et inntrykk av at folk som blogger stort sett gjør det for å få ut litt aggresjon. I og med at jeg prøver å passe inn i mengden av bloggere verden over, kan jeg selvfølgelig ikke være noe dårligere/bedre(?). Jeg har derfor bestemt meg for å dele dagens opplevelser med omverdenen. Egentlig var ikke dagen så verst før åtte i kveld, og det fikk ikke akkurat verden til å rase sammen det som hendte da heller. Men ut i fra et helhetsinntrykk og det faktum at jeg trenger noe å krydre bloggen min med, legger jeg rett og slett godvilja til og smører litt ekstra på. Dette har vært den verste dagen i mitt liv!! I hvertfall den verste denne måneden. Bortsett fra dagen jeg hadde eksamen da. Og egentlig dagen før det også. Men denne dagen har også vært rimelig lumpen.

For å ta det hele fra starten var det sick varmt i går, noe som førte til at det var sick vanskelig å sove natt til i dag og som igjen førte til at jeg var sick trøtt da jeg våknet i dag. Ikke en bra start på en sick lang praksisdag på Frauenklinik. Es fing um 07:45 Uhr an og sju stående, grusomme, sick lange timer på operasjonssalen senere uten mat og drikke var det endelig over. Gikk til slutt ut av tellinga på hvor mange ganger det knakk i knærne og kirurgene var nær på å få en sovende Lars Jørgen å tenke på i tillegg til brystreseksjonene og laparaskopiene deres.

Etter en typisk tysk fiskemiddag (dvs. lite fisk med masse saus og veldig dyrt) satt Ingeborg og jeg oss ned for fjerde dag, om ikke på rad så i hvertfall alt i alt, for å finne et hotellrom i Paris. Da vi omsider skulle bestille bestemte det møkkahotellet seg selvfølgelig for å sette opp prisen i samme øyeblikk som vi klikket reserver. Brått 1200 spenn dyrere, men vi er seks stykker så det er da ikke så grusomt. Hotell i Paris er jo uansett et sant helvete.

Som kronen på verket, rosinen i pølsa eller som makaronien i ertestuinga (føler jeg har hørt det et sted) begynte det selvfølgelig å øsregne da vi skulle vende nese mot stammtisch på Brass Monkey. I og med at bussen hadde gått seks minutter tidligere og trikken fire minutter tidligere og det var hhv. 24 og 26 minutter til de gikk på nytt, ble det en særdeles våt sykkeltur. Kunne faktisk vri opp jakka mi da jeg kom fram og fylle opp en ganske anseelig shot med "oppvridningsvannet", hvis det er et ord. Hadde jeg hatt en liten luring (dvs. vodka e.l.) oppi der tror jeg faktisk ikke du hadde merket det. Så mye vann var det!

Og som om ikke det var nok skal jeg også i morgen være på Frauenklinik kvart på åtte. Nydelig!

Dagens tommel-opp går rett og slett til meg selv som akkurat har kommet opp med den fantastiske idéen om å være syk i morgen så jeg slipper å møte kvart på åtte. Sove sove, nydelig!
Kanskje skal jeg tylle nedpå noen brune så jeg føler meg litt dårlig også

Der var jaggu penguins klare for Stanley cup finale også. Dagen avsluttet jo i hvertfall bra! men det er jo egentlig i morgen nå da.

Dagens sitat. En eller annen NHL kommentator om ganske gamle Bill Guerin:
"Back when his beard was all pepper and not salt and pepper".
Jeg synes den var litt gøyal i hvertfall, og som vi tidligere har konkludert med er jo det alt som betyr noe.

Egentlig ikke et innlegg

Feel like blogging. Uret viser 03:55. Undervisning 8:00 og eksamen på fredag, burde kanskje sove. Men Penguins har faktisk snudd alt og med 6-2 i kamp 7 er vi endelig kvitt Capitals og kanskje viktigst: Alex "I don't wanna talk about...." Ovechkin. For å sitere meg selv i forrige innlegg er det vel bare jeg som bryr meg (egentlig ikke noe sitat), men det er min blogg og jeg kan gjøre hva jeg vil. Ganske deilig egentlig. Er antagelig ikke mange andre enn meg selv som leser dette uansett. Conference finale! Bruins eller Hurricanes. Gartulerer. Tusen takk. God natt!

Påske og Praksis

Uff uff uff, dette lover ikke godt for en allerede skakkjørt bloggrytme. Denne bloggen har nemlig fra dag en levd på sene netter med Pittsburgh Penguins (som kanskje ikke har vært så godt skjult). Etter at Dan Bylsma tok over Pens på 10. plass eller noe sånt en eller annen gang i januar/februar har det sett svært lyst ut. 20 seiere på 25 kamper eller noe i den duren gjorde at pingvinene endte opp på 4. plass, og dermed hjemme-fordel i første runde mot Philadelphia Flyers. Det var selvfølgelig lett som en stek, som de kule sier. Nå er det Washington Capitals med Alex "stygge-pannelugg-hoppetakle-duste" Ovechkin. Det startet med to tap i Washington, etterfulgt av to seiere i Pittsburgh. i øyeblikket leder Caps 2-1 i kamp 5. At Sergei Gonchar er ute på ubestemt tid etter en kne-mot-kne med nevnte Ovechkin gjør at dette antagelig blir i tøffeste laget. Det ser ikke bra ut. Men dette er det antagelig bare jeg som synes er spennende så jeg skal gå over til noe annet.

Vi skal tilbake til starten av april, nærmere bestemt den 3. Dette var kvelden da bloggen ble stablet på beina (antagelig akkompagnert (veldig usikker på rettskrivninga der. Er for så vidt alltid det. Er ingen kløpper i norsk) av en Pittsburghkamp (husker ikke helt)). Ingeborg hadde samme dag dratt hjem til Norge og jeg var igjen mutters alene. (Jøss, Fedotenko 2-2. lys i tunnelen). Vi kan egentlig hoppe glatt over de fire dagene jeg var alene her i og med at det ikke er en drit å skrive om. Bortsett fra at været begynte å ta seg opp veldig og vi (jeg) fikk de første dagene hvor termometeret bikket 20 grader. Kort sagt: Sove lenge, spise frokost til South Park, lese litt gynekologi, dra til byen og drikke Frappucino på Starbucks, hjem og spise middag til South Park og fiffe opp bloggen litt. Fire dager senere kom Ingeborg tilbake og vi var klare for praksis.

Praksis. Hva skal man si? Langweilig er vel det mest beskrivende tyske ordet. Jeg hadde praksis i pediatri. (Jøssenavn. 3-2 Cooke. Må tydeligvis fortsette å blogge mens de spiller og ikke i pausene.) To leger fast ansatt på en avdeling for å følge etter overlegen på visitten og skrive brev til pasienter og allmennleger. Ikke rart Norge har så fantastisk helsevesen når det er dette vi sammenlignes med. Kan jo også nevne at Ingeborg nesten fikk kjeft fordi ikke nok studenter møtte opp for å hospitere på operasjoner på gynekologisk avdeling (der hun hadde praksis). Uten studentene hadde de nemlig ikke nok folk til å assistere på operasjoner. Det er med andre ord ikke bare Norge som "mangler" penger.
Vel, dagen min var omtrent som dette:

• 08:00 - møte på H5 cardiologisk avdeling og samtale mellom leger og sykepleier på tysk. Tror de snakket om hvordan natten hadde vært
• 08:15-09:00 - Morgenmøte med mye snakking på tysk. Tror de diskuterte hvilke barn som lå inne, hvem som skulle komme, hvem som skulle hjem og hvem som skulle opereres
• 09:00-10:00 - Frokost og vente på at overlegen skulle komme for visitt
• 10:00-10:15 - Vistitt: jeg og to sykepleiere fulgte etter de to "avdelingslegene" som igjen fulgte etter overlegen. Diskusjon på tysk. Tror de diskuterte hva man skulle gjøre videre. "Avdelingslegene" sa masse, overlegen bestemte. (har i ettertid lært at overlegene får betalt for antall visitter de leder. Derav fenomenet "15 min. pr. avdeling")
• 10:15-12:30 - Avdelingslegene skriver brev så jeg forsøker å få tiden til å gå med lommeordboka mi. Det var også en "Praksisår-student"(sisteårsstudent) som hadde i oppgave å undersøke nye pasienter som kom inn og pasienter som skulle hjem, som jeg fikk være med litt. Spennende (les med ironisk tone). (3-3 Ovechkin, svarte! Er det andre spillere på det laget?). Enkelte dager fikk jeg også være med på andre ting: Ultralyd, Hjerteskilleveggfiksing o.l. Spennende (les med litt mindre ironisk tone)
• 12:30-13:30 - lunsj. Høre på at leger snakker tysk. Tipper de diskuterte skriftstørrelse og skrifttype man bruker på brevene eller noe sånt.
• Resten av dagen: Se på litt brevskrivning, lese litt i lommeordboka og spørre om jeg kan gå litt tidligere enn 16:00.

På slutten av dagen var jeg sliten av kjedsomhet, mens Ingeborg av sliten av slavearbeid på operasjonssalen. Tror det var mye holding av spekler og slikt. Men hun fikk da være med på noen keisersnitt.

Etter to lærerike uker startet undervisning, og på fredag er det eksamen. Det blit gøy.

Jadda!! Geno 4-3 i O.T. Har forresten en enda bedre nyhet (for meg i hvertfall). Jeg får nemlig besøk. Siri og Mads kommer en tur i slutten av Juni. Veldig bra tiltak! Noe å ta etter. Vil i den anledning innføre en ny spalte i bloggen min. Tommel-opp prisen går til en/de/det som har utmerket seg i positiv retning siden siste innlegg. (Evt. tommel-ned hvis det skulle være tilfelle.) Dagens tommel opp går til Siri og Mads. Gratulerer!! Prisen (ja det er nemlig det også i denne spalten) er denne gangen en Schococolada på Café Villa. Bare å glede seg!

Hoffenheim tok forresten sin første seier siden vi kom til Tyskland i dag. 2-0 mot Köln. Bare 12 poeng opp til Wolfsburg og Bayern München. 3 kamper igjen så det burde gå bra(?)

Lite bilder i dag, men det foreligger ganske konkrete planer om komme sterkt tilbake med et bildeeldorado av de sjeldne for å vise de stedene vi stort sett tilbringer dagene våre.

17.3-3.4: Maulbronn, Würzburg, Frankfurt, Dresden, Praha og tilbake

Lenge siden sist. Har nesten glemt hvordan dette gjøres. Jeg var irritert forrige gang, nå er jeg bare sur. Grunnen er Alex Ovechkin og hele Vålerenga. Lar sporten ligge for denne gangen med det. Ingen grunn til å helle salt i eget sår. Det var faktisk en lettelse å si det. Kanskje jeg skal prøve å innse at sport ikke er alt litt oftere. Spesielt Hockey som spilles på andre siden av jorda.

Tenkte å fortsette oppsummeringa og kanskje etterhvert komme fram til datoen da bloggen ble unnfanget. Det er jo en mnd siden så det er på tide. (En liten krampetrekning for sportsfanatismen akkurat nå som Crosby reduserte til 3-4 med 30,2 sekunder igjen. Men... Det varte i ganske nøyaktig 30,2 sekunder. Nå ble jeg sur igjen, mer lei meg egentlig.) Prøver på nytt: Lar sporten ligge for denne gang og flytter fokus over på dag 22 FB. Sånn, det var deilig.

Ga meg forrige gang i god tro om at jeg hadde fått med meg alt, men jeg har visst helt glemt Erasmus tur til Maulbronn og Deutsche Weinstrasse i Rheinland-Phalz(ikke langt unna moseldalen hvis det sier deg noe), det store vin-bundeslandet i Tyskland kjent for Riesling. For å gjøre det kort var dette en tur til Maulbronn (gammelt kloster/landsby der en eller annen tysk forfatter bodde(?) en stund) (veldig fint!) etterfulgt av tur langs Deutsche Weinstrasse innom en eller annen gammel borg på toppen av et fjell der bl.a. Richard Løvehjerte satt i kasjotten en stund, og St.Martin, en liten by der det hele avsluttet med vinsmaking. Verten hadde en god gammeldags "En til deg, en til meg" taktikk, og i og med at vi var ca. 30 stk. ble han ganske god og full (kan godt stryke god).

Ganske illustrerende bilde fra en av de vanvittig spennede, uendelig lange turene rundt i Wurzburg. Ivrig guide, Marianne og Øystein ser på bilder, Magnus gjesper, Joachim har antagelig hatt det mer spennende før, jeg prøver febrilsk å finne noe å bedrive tiden min med, dvs. ta bilder og han ene tyskern som er ansvarlig for turen prøver å følge interessert med. Ingeborg er antagelig i drømmeland eller noe sånt.

Dette var starten på en uke++ med mye reising som startet med dagstur til Frankfurt Fredag 20.mars. Fødebyen til Goethe som også kalles Mainhatten, da den har noen "skyskrapere" og ligger langs elva Main. Helgen ble tilbragt i Wurzburg på nok en arrangert tur (AEGEE eller noe sånt) som stort sett gikk ut på å fryse i hjel på de evinnelige lange utendørs spasserturene, der hovedmålet var å ikke bli truffet av spyttet til guiden. Fikk med andre ord mye info om historien til byen. Det eneste som fortsatt sitter igjen er at denne byen også ble bombet under 2. verdenskrig (varte i 20 minutter 16. mars 1945 og ødela 80% av byen). De hadde nemlig klart å få med seg noen småbyer i nærheten til å være med i sin by rett før krigen, og rundet derfor akkurat 100 000 innbyggere. Heldig valg i og med at alle byer med mer enn 100 000 innbyggere ble bombet.

Mandag 23. var det ny tur på programmet, i egen regi denne gangen. Turen gikk til Dresden etterfulgt av Praha. Dresden ligger i gamle øst-tyskland ikke langt fra grensene mot Polen og Tsjekkia. Byen er litt mindre enn Oslo (underkant av 500 000 innbyggere) og er kanskje en av de byen som er mest kjent for å ha blitt bombet sønder og sammen i slutten av 2. verdenskrig (nærmere bestemt natten mellom 13. og 14. februar 1945). Et tall man tydeligvis er glad i å bruke om bombingene er 80%. Også her ble nemlig 80% av byen ødelagt etter bombingen. Nå er de i gang med et massiv gjenoppbyggingsprosjekt som startet i årene etter gjenforeningen av Tyskland og er planlagt å være ferdig i 2015. Før-etter bilder er ikke overraskende det store souvenirsalgsobjektet her. Alt i alt er dette en veldig fin by og kanskje høydepunktet på vår Tysklandstur så langt. Det at hotellet vårt ikke hadde flere rom igjen av den typen vi hadde booket, og at vi derfor ble tvunget til å tilbringe våre tre netter i en suite, var heller ikke noe stort minus. Men kunne vært bedre vær.

Operaen i Dresden. Bildet over er Frauenkirche som har blitt bygd opp igjen fra grunnen etter at den ble bombet. Stod ferdig i 2005

Etter tre dager gikk turen videre til praha. Her er det tydeligvis alltid turister. At vi nesten måtte gå i kø over Karlsbroa en Torsdag i slutten av mars hadde jeg ikke trodd. Men også dette er en veldig fin by, med masse brostein. Noe jeg i utgangspunktet synes er koselig, men som ikke er en fordel når man har drit vondt i fotsåla etter å ha gått altfor mye i altfor dårlige sko i en uke i strekk. Ellers kan jeg informere om at ølen fortsatt er latterlig billig selv om vi faktisk måtte ut med 10 kroner for halvlitern på en pub midt i sentrum. Morsomere da jeg var på matbutikken og kjøpte fire halvlitere for 15 kroner hvorav 6 kroner(!) var pant. Tsjekkerne burde gjøre opprør mot panten! Siste dagen i Praha var det faktisk halvmaraton og nesten 20 grader. Vi så noen kraftig pigmenterte afrikanere (valgte å bruke pigmentinnholdet i huden for å beskrive personene etter en lang diskusjon om hva som egentlig er riktig ord) komme løpene og ble veldig bekymra for hvor lenge vi måtte vente for å komme over veien. En dreven maratontilskuer ville selvfølgelig spart seg denne bekymringen i og med at det alltid er minst 20 minutter fra de kraftig pigmenterte ned til første mindre pigmenterte. Det kom til og med en blind(!) kraftig pigmentert person løpende før vi hadde sett fnerten (er det et ord?) av en med lite pigment.

Men høydepunktet fra Praha må allikevel være da vi gikk forbi en café og fikk øye på ei feit dame kledd i svart og turkis som hadde okkupert det største bordet i lokalet sammen med sine tre bamser! som selvfølgelig hadde fått hver sin stol og hver sin tallerk. Tipper det hadde vært en interessant lunsj å overvære.

mmmgulasj

Tilbake i Heidelberg nærmer det seg påske og jeg begynner å tenke på Mads' bloggoppfordring. Begynner å gå veldig surr i disse "før bloggen"-dagene så da driter jeg rett og slett i dem. Vi har i hvertfall kommet fram til starten av april, påske, sommer, grilling på Neckarwiese og praksis på H5-Pediatrisk cardiologisk avdeling.

Rotz, Irritation Und Fussball (Snørr, irritasjon og fotball)

Jeg er sjuk! Tett i nesa og renner som en foss på likt. Hvordan er det egentlig mulig? Da er det i hvertfall lett å bli irritert, så dagens innlegg kommer til å preges av det. I utgangspunktet tenkte jeg å ta for meg alle irriterende småting jeg har kommet over i Tyskland, men etter en grusomt irriterende nese-tett-rennende time foran PC'en på jakt etter litt info om hva som skjer i Eliteserien for tida, er planene endret. Er det faen meg så forbanna vanskelig for norges største aviser å stable noen forholdsvis brukbare sider om Eliteserien på beina? Hvor har det blitt av VGs gode gamle Eliteguide? Eller Dagbldets..... nei de har forresten alltid vært ræva. Jeg blir i hvertfall mildt sagt grinete når jeg etter en time på nettet fortsatt ikke vet mer enn at VIF har dobbelt så mange poeng som Brann (kremt kremt Mads) og at Sigurd Rushfeldt er toppscorer.

Hva med tilskuertall? Målgivende? Gule/røde kort? Frispark, straffer? Hjemme/borte-tabell? Tabeller og statistikk fra tidligere sesonger? Ok, det er kanskje ikke alt dette som høres like spennende og interessant ut. Men i mangel av Text-TV og muligheten til å dra på kamp og stå og se på god gammeldags kjedelig søplefotball i røyk- og pølselukt vil man gjerne ha så mye unyttig informasjon som mulig for å opprettholde illusjonen om at man fortsatt kan noe som helst om norsk fotball. Norsk fotball er jo faktisk ikke så spennende at det er en selvfølge at man gidder å sette seg inn i det igjen hvis man skulle falle ut. Nå er det jo faktisk ikke så mye å sette seg inn i igjen da hvis man skulle være så uheldig. Vet man at Lyn ikke har tilskuere, at lillestrøm er et møkkalag som alltid skylder på et eller annet (blir ikke akkurat bedre med Berg heller), at det er og blir Brann og Enga som har bra supportere og at alle andre er milevis bak, at Rosenborg er de beste, men at de ikke alltid viser det, at dommerne får pepper (og at Rune P. forsvarer dem (bortsett fra etter Brann-Tromsø da, må være første gang)), og sist men ikke minst at det IKKE er eliteserien som har blitt bedre, men RBK som har blitt dårligere. Ja vet man det, vet man vel det viktigste (veldig subjektivt selvfølgelig). Hvis dere ikke kjenner dere igjen er vel det bare enda et eksempel på hvor dårlig dekning det er av Eliteserien på nett.

Men tilbake til hva jeg fant ut på den timen på leting. Hos VG leder nå alle lenker til "betal-masse-spenn-for-å-se-eliteserien-på-nett" VG-live. I og med at jeg er i utlandet fungerer selvfølgelig ingen gratissider så jeg har nå gått til innkjøp av "høydepunkter" til 39 kr/mnd. Det er jo forsåvidt greit det, men når man betaler penger forventer man et bra opplegg. Det har ikke VG!! 1. Jeg må alltid se første høydepunkt i 3x3 cm skjerm før jeg får valgt større skjerm. 2. Hvis jeg skal se høydepunkter fra tidligere kamper må jeg jo selvfølgelig huske hvilken dato denne kampen gikk. 3. Man kan selvfølgelig ikke få høydepunkter fra hele kampen i ett. Neida, man må velge ett og ett. Duste VG. Håper det bare er jeg som ennå ikke forstår hvordan denne fantastiske tjenesten funker.

Aftenpostens og Dagbladets rike utvalg lar deg velge mellom å se tabell og terminliste. (Ingeborg kommenterer: "Det er jo det jeg finner om Gvarv i 3.Divisjon (kanskje 4. (?)) også"
TV2 og FXT har knapt nok det.
Altså like bra/dårlig dekning av eliteserien og 4. divisjon. Bra Norge!!

AU!!!! jeg sparka i en forbanna møkkastol. Svarte!!! Vondt, vondt. vondt!

I et siste desperate forsøk før jeg publiserer dette innlegget sjekket jeg nrk. Pussig at jeg ikke har gjort det før i grunn. Vel i hvertfall så jeg et lite sekund den siste timens bloggskriblerier gå opp i røyk. Nrk har jo faktisk en brukbar oversikt, men jeg finner heller ikke der oversikt over tilskuertallene så jeg kan fortsatt være irritert.

Har dere tips? Vær så snill! Jeg trenger hjelp!

Tenkte egentlig at bloggen skulle være ferdig etter dette, men i og med at jeg akkurat jekket en ny øl kan jeg prøve å holde det gående litt til. Og hva er vel mer naturlig og fortsette med, da vi allerede er inne på fotball, enn mer fotball. Vi hopper litt sørover og tar en liten snartitt på Bundesligaen. Da vi kom til Tyskland toppet "das wunder von Hoffenheim" tabellen. Vi lurte veldig på hvor disse var fra i og med at det hang plakater om dem overalt. Det viste seg at dette laget kommer fra en dorf (liten by) med ca 30 000 innbyggere (Sinsheim) ca. 15 min unna Heidelberg. Eller faktisk kommer de fra en enda mindre dorf litt utenfor Sinsheim igjen, som overraskende nok heter Hoffenheim. Disse har vha. masse penger seilt opp gjennom divisjonene i Tyskland de siste årene og har nå sin første sesong i Bundesliga. Fram til i høst hadde de en hjemmebane med plass til ca. 6000 (I Hoffenheim bor det 3000 tror jeg). Nå har de bygd ny stadion (Rhein-Neckar-Arena) med plass til 30150 (det bor fortsatt 3000 i dorfen) (minner litt om Green Bay Packers. Minste byen i USA med lag i NFL. Usikker på innbyggertall, 50-60 000 kanskje. De har i hvertfall vært utsolgt (stadion har plass til 70000) hver eneste kamp siden midten av 70-tallet). Tilbake til Tyskland. Hoffenheim toppet altså tabellen da vi kom hit. Etter det har kampene endt 1-1, 1-4, 3-3, 0-0, 0-0, 1-1, 2-2, 0-1 og 0-3. 7 poeng på 9 kamper. herlig! Siste seier var 2-0 mot Energie Cottbus 31. Januar, vi ankom Tyskland 1. Februar. Hmm. Hoffenheim er forresten laget Pelle Nilsson og Edu har endt opp i (men det viste dere kanskje).
Nå topper Wolfsburg tabellen med 54 poeng. Mayern München 51, Hamburg 51, Hertha Berlin 49, Stuttgart 48 og med Hoffenheim på en finfin 6. plass med 44.

Da vil jeg til slutt ønske Pittsburgh Penguins lykke til i kveld i 2. playoffkamp mot Flyers. Og oppfordre alle lesere (håper det er noen) til å se kampen via athde.com eller myp2p.eu.

15.2-13.3: Tysk, medisin, Starbucks og Brass

Do you like fishsticks? do you like to put fishsticks in your mouth? Well what are you? A gay fish?

Ny Penguinskamp. Nye muligheter for blogging. Har vært smart i dag og begynner to timer før kampstart, så jeg kanskje får sett litt av kampen denne gangen. Men i og med at jeg er helt tom for skriveidéer skal det nok holde hardt.
Men vi er altså etter en aldri så liten intermission kommet fram til dag 47 FB (før bloggen). Und jetzt geht es los:

Det er søndag 15.februar. Vi har i løpet av natten overtatt vår nye leilighet og vi ligger og venter på at fyllesyken skal slå inn. Men det er det som er en av de herlige tingene med dette landet. Øl er så billig at du rett og slett bare drikker hele tiden og dermed vha. det eldste trikset i boka lurer fyllesyken (tysk: Kater) trill rundt. Vi er også på vei inn i en fysisk rolig, men psykisk urolig epoke. Vi kan også klassifisere det som en stasjonær epoke da de aller fleste hendelsene av betydning i denne tidsperioden begrenser seg til et forholdsvis snevert geografisk område. (i den grad "hendelser av betydning" yter rettferdighet til de mer innholdsrike og fartsfylte periodene "62 FB-47 FB" og "21 FB-5 FB").

Men de psykiske utfordringene er altså rett rundt hjørnet. Etter et par rolige dager i ny leilighet er det nemlig klart for språkkurs i Max Weber Haus. Det hele starter en regntung Tirsdag med en einstufungstest (tror jeg det skrives) fra helvete. Som de fleste av dere er klar over var mine tyskkunskaper på denne tiden relativt begrensede og denne testen var ikke akkurat noen boost for selvtilliten. En knekk vil være mer beskrivende. Testen bestod av to deler, grammatikk og fritekst. Grammatikken var videre delt inn i 8 oppgaver. Jeg svarte/gjettet på halvparten av oppgave 1. På friteksten skrev jeg på engelsk at dette ble litt for vanskelig før jeg leverte. Ingen bombe at jeg havnet i grundstufe 1 (laveste nivå) sammen med alle asiatene. Eller jeg var faktisk på grundstufe 2, men det var kun fordi grundstufe 1 ikke eksisterte.

Vi gjør et lite hopp: Etter tre uker språkkurs var det omsider klart for den etterlengtede semesterstarten. I og med at vi er utvekslingsstudenter og skal slippe å lære hvordan lovverket er og hvordan helsevesnet i Tyskland er lagt opp, er vårt semester et såkalt "sveitserostsemester". Dvs. 1 uke innføring, 3 uker fri, 2 uker påskeferie (praksis for vår del), 4 uker gynekologi etterfulgt av eksamen 15.mai, 1 uke fri, 2 uker praksis, 2 uker fri, 4 uker pediatri med eksamen 17.juni og det hele avsluttes med en uke genetikk og siste eksamen 24.juli. De to siste ukene praksis blir nok også brått til én i og med at praksisen her er totalt bortkastet tid.

Da dette var en periode hvor stort sett alt hendte på kun et lite utvalg ulike steder (merker at språket begynner å få form av noen-øl-sen-natt-skriblerier). I tillegg til språkkurset i Max Weber Haus og undervisning Im Neuenheimer Feld gikk det med en del timer på Starbucks(dagtid) og Brass Monkey(kveldstid). Brass Monkey er stampuben for Erasmus-studentene og faktisk en ganske bra sådan. Vi har faktisk til og med blitt kjent med en del folk her nede. I tillegg til oss var det fem nordmenn til på språkkurset som er de vi har mest kontakt med. I tillegg har vi jevnlig kontakt med vennene til Rüdiger som fortsatt er i heidelberg og en god blanding av andre nasjonaliteter fra språkkurset.

St. Patricks day på brass med grønn øl. Tror faktisk det er Arsenal-Hull i bakgrunn.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å beklage den dårlige oppførselen enkelte har utvist her på bloggen min. Det er trist å se at noe som er ment for å more og oppdatere blir misbrukt på denne måten. (men annet er vel ikke å forvente av en person som tydligvis har oppmuntret til opprettelse av blogg kun for å få utløp for egne tanker og følelser). Jeg er selvfølgelig profesjonell nok til ikke å nevne navn, men jeg kan si såpass som at kommentarer uten noen som helst tilknytning til innleggene jeg spanderer timer på å forme til andres forlystelse ikke ses på med snille øyne, og at navnet på personen jeg hinter til rimer litt på hasj hvis du legger til en t før s'en og fjerner j'en.Hadde det i det hele tatt vært en invitasjon til diskusjon av en eller annen form for alle brukere av denne umåtelige populære bloggen, hadde saken selvfølgelig vært en helt annen. Men denne tydelig overlagte forpestelsen med informasjon alle mennesker med noe godt inni seg helst vil glemme så fort som mulig er et slag under beltestedet, som enhver bør holde seg for god for. Men som den store personligheten jeg er, skal jeg heve meg over det og la det ligge til ettertanke, uten å henge ut noen med navn. Til slutt vil jeg bare kommentere at jeg selvfølgelig er klar over muligheten for at dette bare er et uttrykk for total mangel på kreativitet som har resultert i et frustrert forsøk på å komme opp med noe orginalt. Dette kan være et rop om hjelp.

Kurz über nichts

Kun et lite intermission-innlegg i dag. Travelt pga. første praksisdag på sykehus og språkkurs seinere. Kan røpe at praksisen var sehr langweilig!
Helt fra første dag har det blitt mindre og mindre vi faktisk må gjøre her nede. Det startet med at av 16 semesteruker er det 6 som består av fag vi ikke trenger, "men dere har jo andre forelesninger utenom disse fagene i de aktuelle ukene" fikk vi beskjed om. Det viste seg å være genetikk to timer hver torsdag. Etter en samtale med vår koordinator i Norge fant vi også ut at vi antagelig får godkjent selv om vi skulle stryke på genetikken. Siste skrik innen mindre-å-gjøre-trenden er at denne praksisen vi nå har startet med også sannsynligvis er frivillig. (fint å få vite det nå som vi er påmeldt fire uker som vi trodde vi måtte ha). Burde kanskje heller lest til eksamen som vi -så vidt jeg vet- fortsatt må ha. Jaja, vi lærer jo litt.

Men hovedpoenget med dette intermissioninnlegget er at jeg vil oppfordre alle til å følge Martins "kommenter-innleggene-holdning". Da blir jeg glad!

Språkkurs kaller. Bis später, vielleicht morgen.

1.2-15.2: killing time før romovertakelse

Jeg har ikke helt klart for meg hva som kommer nå, men dette er i hvertfall ment som første av X antall oppsummeringer av de 62 dagene i Tyskland før bloggens tidsalder.

Det hele startet altså som tidliger nevnt i München søndag 1.feb. 2009. Hvorfor München spør du sikkert nå i og med at det ligger ganske nøyaktig 25,6 mil sørøst for Heidelberg (i luftlinje)? Videre spør du sikkert hvorfor i alle dager vi ikke fløy til Frankfurt som er 8 mil unna eller Stuttgart som bare er 6 mil unna? Vel saken er den at med Norwegian kan man ha med en haug med baggasje, noe som er bra når man skal være borte et halvt år og er drit dårlig til å bestemme seg for hva man skal ha med. Når i tillegg sas og ryan air som flyr til Frankfurt koster hhv. en milliard og 150 kr pr kilo over 15 var valget ganske enkelt.

Jeg innser nå at med dette tempoet blir jeg vel antagelig ikke ferdig med oppsummeringa før ut i Juni en eller annen gang ,og i tillegg begynner Penguins-Hurricanes vært øyeblikk (oppdateringer gis underveis) så jeg får prøve å være litt mer selektiv med hva jeg skriver, noe jeg ikke alltid er like flink til.

I hvertfall ble det en sen kveld/natt med Super Bowl på hotellrommet i München, med øl-automat rett utenfor døra (gå fem meter ut av døra og betale en euro for halvlitern eller ta en .33 for 2,9 i minibaren på rommet. Ikke vanskelig valg) og Ingeborg liggende i senga med 39,5 i feber (men hun klaga ikke så mye så jeg fikk ro til kampen).

Toget til Heidelberg gikk mandag morgen (1-0 penguins, Tyler Kennedy!!) 09:40 og vi våknet 09:10. Med 20 minutter til togstasjon var ikke dette en fin opplevelse, men det gikk da bra. Bortsett fra et nøkkelknippe som hadde tjent som flaskeåpner i løpet av natten fikk vi med oss alt også.

Finne leilighet i Heidelberg er egentlig veldig vanskelig (har vi forstått i ettertid) men Ingeborg klarte jammen å finne noe privat på nettet fra Norge. Fikk omvisning via skype og greier. Rüdiger er en veldig bra kar på 28 år med 3 barn på 4, 6 og 8 år(!!) som har et rom på 30 kvadrat ganske så sentralt i Heidelberg med to pulter og hengekøye til 390 euro i måneden. Som sagt: bra kar!

I følge Tysklandboka mi skal visst Tyskere være veldig høflige og etter at Rüdiger møtte oss på togstasjon i Heidelberg, kjørte oss til hostellet vi skulle sove på (han reiste ikke til Portugal før 15.feb), lagde middag for oss sammen med en kammerat av ham (Moritz som vi jevnlig har kontakt med), kjørte oss opp på Konigsthul (fjelltopp med utsikt over Heidelberg) og lot oss ha alle tingene våre hos han mens vi reiste rundt i Tyskland i påvente av at rommet skulle bli klart for oss, vil jeg i hvertfall ikke nekte for at de er ganske så koselige. (1-1 svarte! streaminga har falt ut også. Svarte!)

Etter fire dager i Heidelberg som stort sett gikk ut på å finne caféer med gratis wlan for å planlegge ferie gikk turen videre til Berlin. Berlin er byen vi egentlig skulle utveksle til hvis vår kjære utvekslingskoordinator hadde gjort jobben sin. Eller det var forsåvidt ikke hans skyld akkurat det, men jeg skylder på han allikevel.

Vi skjønte fort at det var ett eller annet som skjedde i Berlin denne helgen (6.-8. feb) da nesten alle gikk rundt med røde vesker og.... ja det var vel egentlig bare det vi merket. Men vi så han unge med mørkt hår som ofte anmelder filmer på TV2 og da en annen linselus dukket opp la vi to og to sammen og fant ut at det selvføgelig var Berlinale Filmfestspiele. Fikk dessverre ikke sett noen filmer fordi alt var utsolgt.

Etter fire dager i Berlin tok vi like godt natttog videre St.Anton i de Østerriske alpene (Så slapp vi hotellutgifter for en natt, det eneste lille tegn til økonomisk tankegang så langt).

Fikk ikke så mye alpeutsikt i St.Anton siden det stort sett var overskya og snødde hele tiden, men skiforholdene var fantastiske! Har egentlig ikke noe spesielt artig å fortelle fra St.Anton -kan jo beskrive alle bakkene vi kjørte, men det blir jo liksom ikke så spennede- bortsett fra at det var drit gøy å kjøre snowboard og at det var vilt mye svensker der. Men nå er jeg så lei av å skrive at det er like greit.

Etter tre fantastiske dager i bakkene hadde det brått blitt 14.februar og på tide å komme seg tilbake til Heidelberg for å overta leilighet og være med på avskjedsfest for Rüdiger sammen med alle de tyske vennene hans. Planen hans var å feste til 05:20 da ekspressbussen til flyplassen gikk. Vi tenkte at det hørtes jo heftig ut, men nå som vi har blitt litt bedre kjent med Rüdiger har vi forstått at det betyr å pakke til han er ferdig for så å se om han rekker en liten tur innom festen sin. Denne gangen satt Ingeborg og jeg på kjøkkenet og ventet til han var ferdig ca 01:00. (Neste gang da han var en tur hjemom i mars rakk han aldri innom festen i det hele tatt)

Nå har dessverre canes snudd til 2-1 så jeg må nok trekke meg tilbake og støtte penguins de siste 20 minuttene. Neste gang skal dere få høre litt mer om livet i heidelberg, språkkurs og første semesteruke på universitetet. Det siste er det svært lite å fortelle om i og med at jeg ikke forstod et kløyva ord. Hvis dere er veldig heldige venter det også en liten godbit på tysk.

Jeg har forresten helt glemt å fortelle om hvem vi satt bak på flyet hit. Vi forstod ikke mer enn at de hadde noe med musikk å gjøre under flyturen, men vi oppdaget i ettertid reklameplakater om at de skulle spille konsert både i Heidelberg og Berlin. Jeg snakker selvfølgelig om det verdenskjente norske bandet Apoptygma Berzerk. Nå som jeg har blitt så hipp og kul datanerd har jeg selvfølgelig googlet dem også (oppmerksomme sjeler vil huske at jeg i forrige episode googlet ordet blogg). Disse (jeg synes de var forholdsvis unge) har faktisk holdt på siden -89 og gitt ut bortimot 20 cd'er og ep'er. På siden om dem på wikipedia ligger det et bilde fra konsert i Leipzig i 2004 og i og med at hjemmesiden deres ender på .de er dette tydeligvis ekte tysklandsvenner (har også observert tre plater av dem i den ene cd-sjappa vi har funnet). De er jo en norsk synthpopgruppe fra sarpsborg og anses også som opphavet til sjangeren futurepop sammen med VNV Nation så det er kanskje ikke tilfeldig at de er større i Tyskland. De har forresten en sang med i Lange flate ballær.

2-2!! Jordan Staal (hans bror Eric har forresten putta for Canes, dust)

Her står vi på Brandenburger Tor, hånd i hånd som om det va' i går......

tipper den buksa er kjøpt øst for muren for mange herrens år siden

Jeg hadde nok trengt mer enn 29 år (eller var det 28?) på å rive denne muren

ST.ANTON

YEAH!!

endte 3-2 til canes i O.T. Svarte f... Takk for meg